The Jackals er Carl Barâts nyeste prosjekt etter oppløsningen av Dirty Pretty Things i 2008, men de fleste av oss husker han best fra tiden med The Libertines sammen med Pete Doherty.Let It Reign består av ti relativt korte låter som til sammen utgjør 35 minutter, noe som medfører lite pusterom for lytteren ettersom låtene kommer fortløpende.

Åpningslåten Glory Days er grumsete og upolert hvor Carl Barât omfavner sin indre Joe Strummer. Man lar seg rive med i refrenget, ettersom den er noe rølpete og har et slags opprørsk-preg over seg. Med andre ord, det starter lovende. Victory Gin og A Storm is Coming fortsetter med samme intensitet, hvor sistnevnte låt befester seg som albumets beste og Carl Barât synger overbevisende bra.

Og slikt fortsetter det utover albumet. Det går fort, gitarriffene sitter, og vokalmessig høres Carl Barât veldig solid. Det er tydelig at han trives i roligere selskap enn det han gjennomgikk i The Libertines, men det skulle kanskje ikke mangle. Musikkmessig er pararellene til The Libertines og Babyshambles sterke i Let it Reign, men man savner mer av «galskapen» som Carl Barât bidro med i The Libertines. Man føler at låtene kunne vært krydret ytterligere og Carl Barât kan ta litt mer av.

Forhåpentligvis har han spart seg til The Libertines kommende album.