
Carl Barât and The Jackals
Let It Reign.
Spennede debutalbum
The Jackals er Carl Barâts nyeste prosjekt etter oppløsningen av Dirty Pretty Things i 2008, men de fleste av oss husker han best fra tiden med The Libertines sammen med Pete Doherty.Let It Reign består av ti relativt korte låter som til sammen utgjør 35 minutter, noe som medfører lite pusterom for lytteren ettersom låtene kommer fortløpende.
Åpningslåten Glory Days er grumsete og upolert hvor Carl Barât omfavner sin indre Joe Strummer. Man lar seg rive med i refrenget, ettersom den er noe rølpete og har et slags opprørsk-preg over seg. Med andre ord, det starter lovende. Victory Gin og A Storm is Coming fortsetter med samme intensitet, hvor sistnevnte låt befester seg som albumets beste og Carl Barât synger overbevisende bra.
Og slikt fortsetter det utover albumet. Det går fort, gitarriffene sitter, og vokalmessig høres Carl Barât veldig solid. Det er tydelig at han trives i roligere selskap enn det han gjennomgikk i The Libertines, men det skulle kanskje ikke mangle. Musikkmessig er pararellene til The Libertines og Babyshambles sterke i Let it Reign, men man savner mer av «galskapen» som Carl Barât bidro med i The Libertines. Man føler at låtene kunne vært krydret ytterligere og Carl Barât kan ta litt mer av.
Forhåpentligvis har han spart seg til The Libertines kommende album.
Åpningslåten Glory Days er grumsete og upolert hvor Carl Barât omfavner sin indre Joe Strummer. Man lar seg rive med i refrenget, ettersom den er noe rølpete og har et slags opprørsk-preg over seg. Med andre ord, det starter lovende. Victory Gin og A Storm is Coming fortsetter med samme intensitet, hvor sistnevnte låt befester seg som albumets beste og Carl Barât synger overbevisende bra.
Og slikt fortsetter det utover albumet. Det går fort, gitarriffene sitter, og vokalmessig høres Carl Barât veldig solid. Det er tydelig at han trives i roligere selskap enn det han gjennomgikk i The Libertines, men det skulle kanskje ikke mangle. Musikkmessig er pararellene til The Libertines og Babyshambles sterke i Let it Reign, men man savner mer av «galskapen» som Carl Barât bidro med i The Libertines. Man føler at låtene kunne vært krydret ytterligere og Carl Barât kan ta litt mer av.
Forhåpentligvis har han spart seg til The Libertines kommende album.
FLERE ANMELDELSER
Kevin Morby - More Photographs (A Continuum)
Mye mer enn en kompanjong til fjorårets sterke album. >>
Harald Otterstad og Tor Andersen - Aunt Mary - Never Stop Your Wishful Thinking
Forbilledlig biografi om et av Norges beste 70-tallsband >>
Perry Dear and the Deerstalkers - Oh Dear! Perry Dear and the Deerstalkers in London
Bra 60-tallsretro fra norsk band >>
Honey Dijon - Black Girl Magic
Klassisk housemusik med attityd, och som får folk att stampa fötter. >>
El Caco - Uncelebration
Etter ein solid pause er El Caco igjen ute med ny musikk. Det har blitt litt nytt, men umiskjennelig likevel. >>
The Tallest Man on Earth - Henry St.
Svenske Kristian Matsson, bedre kjent under artistnavnet The Tallest Man on Earth, har gått fra soloprosjekter til å spille inn sitt nyeste album med et komplett band. >>
Metallica - 72 Season
Du veit kva du får, men legendene i Metallica imponerar likevel med 72 Seasons >>