The Northern Belle er ei Oslo-gruppe som teller sju personer og ledes av vokalisten og låtskriveren Stine Andreassen fra Tromsø. Countryinstrumenter er det flust av på debutalbumet The Northern Belle: steelgitar, dobro, banjo, mandolin. Kontrabass gir musikken et akustisk preg, og folkemusikeren Johanne Flottorp trakterer både hardingfele og flatfele.

Even Ormestad har produsert The Northern Belle, som burde appellere til folk som digger Kacey Musgraves, Alison Krauss og First Aid Kit. Bandet kan ikke minst være arvtakeren til Ida Jenshus, som synes å ha forlatt countrymusikken. Tekstene er gode og tidvis humoristiske.

Norsk folkemusikk setter sitt preg på albumets andre låt, balladen Every Day, Every Night, der Andreassen fraserer som en kveder (i stil med Ingebjørg Bratland) og vi hører hardingfele. While The Morning Breaks er en mektig ballade som øker i intensitet mot slutten. Say Hello To My Friends har morsom tekst og sprudlende melodi.

Enda morsommere er Keep On Blaming, som har dobrosolo og burde ha radiohitpotensial. Aller best er den lekne og fengende All The Tears I Cried, komplett med felesolo og et flott arrangement der låta går over i et rolig mellomparti, for så å ta helt av igjen. Jeg har også stor sans for avslutningslåta I Got High Hopes, som er like behagelig å høre på som The Corrs, og gir oss en dobro-solo og glimrende harmonivokal ved The Northern Belles Marie Tveiten.

The Northern Belle er etter min mening årets hittil beste norske countryalbum. Alt stemmer her: vokalen, samspillet, melodiene og tekstene som iblant handler om hjerteskjærende kjærlighetssorg (den store countrymusikk-klisjeen). Og innflytelsen av norsk folkemusikk, særlig ved hjelp av hardingfele, gir bandet noe unikt.