Det finnes et uttrykk i skisport som heter "å hoppe etter Wirkola". Han var visst innmari flink på skihopping på åttitallet. Om man tar et lite hopp over i musikkens verden kan man si at Eminem var virkelig banebrytende da han slo gjennom med sin musikk. Han var hvit, han var sint, og han gjorde noe som tidligere hadde vært en definert afro-amerikansk sjanger (jada, det finnes unntak før Eminem også) til sitt eget. Det har vært vanskelig å hoppe etter Eminem. Eller rappe. Så kom Yelawolf.

De fleste inkludert undertegnede har nå hørt øremarken "When it's gone", og konkludert med at sørstatsulven er helt ok, men på det nye albumet Love Story overrasker han positivt på grensen til det sjokkerende. Dette er rett og slett dritbra musikk.

For å klare å nå opp til sneakersa til publikumsfavoritten, rap-guden Eminem, hvem er bedre enn Marshall Mathers III å ha i produsentstolen på skiva si? Yela kombinerer fete gitarriff med enda fetere beats og topper det hele med intrikate tekster som utfordrer samfunnet vi lever i. Han fronter sørstatsflagget på en måte som ikke blir flaut, som med Kid Rock, eller ekstremt kjedelig, som tidlig Miley Cyrus. Spill hele skiva, spill den mange ganger, her er det ikke et eneste spor som er kjedelig!

Yelawolf slo igjennom i 2005 i samarbeid med Missy Elliot. I 2011 signet han med plateselskapet til Eminem og annonserte samtidig albumet Love Story. Han har samarbeidet med en rekke kjente artister, blant annet trommisen Travis Barker fra Blink 182. Han bidro også på Blinks foreløpige aller siste produksjon med orginale line-upen, EPen Dogs Eating Dogs.

Yelawolf spiller i Trondheim, under årets Pstereo.

Yelawolf - Facebook
Offisiell hjemmeside