Anti-Flag
American Spring
Anti-Flag er fortsatt best live, men American Spring inneholder noen knallåter!
I slutten av mai slapp Pittsburgh-punkerne i Anti-Flag sitt nye album American Spring. Bandet er kjent for sitt politiske engasjement og befinner seg et stykke ute på venstresiden, noe man raskt får med seg gjennom tekstene. Anti-krigs budskap, økonomisk urettferdighet og diskriminering pga. rase, kjønn og seksualitet er temaer de særlig er opptatt av. I 2011 var de blant annet en del av Occupy Wall Street-bevegelsen og de er også kjent for sitt engasjement i Amnesty og andre politiske organisasjoner.
American Spring, deres niende studioalbum forsetter der The Generel Strike fra 2012 slapp. Bandet er tidvis mer polerete og ”poppa” i utrykket enn de var tidligere i karrieren, men det politiske engasjementet er der for fult fortsatt. ”Problemet” med American Spring er det samme som med deres senere utgivelser – det blir for ujevnt. Det finnes en del sterke spor der - særlig i første halvdel, men det er også nok av dødpunkter. 14 spor blir kanskje i overkant av Anti-Flag her, og de kunne godt kuttet ned til 10 spor for å få en jevnere og sterkere skive. Anti-Flag er på sitt beste på spor som Fabled World og Brandenburg Gate, men det er også der de flørter mest med den mer ”poppa” sounden.
Likevel så står bandet igjen med hevet hode også etter denne utgivelsen, og de har fått med seg 4-5 låter som vil funke veldig godt i live-settet deres. Dette gjelder kanskje særlig singelen Brandenburg Gate - der Tim Armstrong fra Rancid gjør en gjesteopptreden, denne låta har virkelig allsangpotensiale. Anti-Flag er kjent for å være et gnistrende godt liveband. American Spring gir de muligheten til å fortsatt være det, men vil ikke bli stående som sommerens mest aktuelle plate altfor lenge.
American Spring, deres niende studioalbum forsetter der The Generel Strike fra 2012 slapp. Bandet er tidvis mer polerete og ”poppa” i utrykket enn de var tidligere i karrieren, men det politiske engasjementet er der for fult fortsatt. ”Problemet” med American Spring er det samme som med deres senere utgivelser – det blir for ujevnt. Det finnes en del sterke spor der - særlig i første halvdel, men det er også nok av dødpunkter. 14 spor blir kanskje i overkant av Anti-Flag her, og de kunne godt kuttet ned til 10 spor for å få en jevnere og sterkere skive. Anti-Flag er på sitt beste på spor som Fabled World og Brandenburg Gate, men det er også der de flørter mest med den mer ”poppa” sounden.
Likevel så står bandet igjen med hevet hode også etter denne utgivelsen, og de har fått med seg 4-5 låter som vil funke veldig godt i live-settet deres. Dette gjelder kanskje særlig singelen Brandenburg Gate - der Tim Armstrong fra Rancid gjør en gjesteopptreden, denne låta har virkelig allsangpotensiale. Anti-Flag er kjent for å være et gnistrende godt liveband. American Spring gir de muligheten til å fortsatt være det, men vil ikke bli stående som sommerens mest aktuelle plate altfor lenge.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>