I slutten av mai slapp Pittsburgh-punkerne i Anti-Flag sitt nye album American Spring. Bandet er kjent for sitt politiske engasjement og befinner seg et stykke ute på venstresiden, noe man raskt får med seg gjennom tekstene. Anti-krigs budskap, økonomisk urettferdighet og diskriminering pga. rase, kjønn og seksualitet er temaer de særlig er opptatt av. I 2011 var de blant annet en del av Occupy Wall Street-bevegelsen og de er også kjent for sitt engasjement i Amnesty og andre politiske organisasjoner.



American Spring, deres niende studioalbum forsetter der The Generel Strike fra 2012 slapp. Bandet er tidvis mer polerete og ”poppa” i utrykket enn de var tidligere i karrieren, men det politiske engasjementet er der for fult fortsatt. ”Problemet” med American Spring er det samme som med deres senere utgivelser – det blir for ujevnt. Det finnes en del sterke spor der - særlig i første halvdel, men det er også nok av dødpunkter. 14 spor blir kanskje i overkant av Anti-Flag her, og de kunne godt kuttet ned til 10 spor for å få en jevnere og sterkere skive. Anti-Flag er på sitt beste på spor som Fabled World og Brandenburg Gate, men det er også der de flørter mest med den mer ”poppa” sounden.

Likevel så står bandet igjen med hevet hode også etter denne utgivelsen, og de har fått med seg 4-5 låter som vil funke veldig godt i live-settet deres. Dette gjelder kanskje særlig singelen Brandenburg Gate - der Tim Armstrong fra Rancid gjør en gjesteopptreden, denne låta har virkelig allsangpotensiale. Anti-Flag er kjent for å være et gnistrende godt liveband. American Spring gir de muligheten til å fortsatt være det, men vil ikke bli stående som sommerens mest aktuelle plate altfor lenge.