Mark Kozelek er uten tvil en produktiv mann om dagen. Universal Themes er hans syvende album under Sun Kil Moon-monikeren. Siden debuten med Red House Painters har han gitt ut 20 studioalbum på 22 år, og er med andre ord en produktiv mann på lik linje med Neil Young. I likhet med nevnte Young er noen av hans album meget gode, mens andre album ikke klarer å slå ut i full blomst. Fjorårets Sun Kil Moon-utgivelse Benji var definitivt et av hans bedre, noe det norske publikum også fikk oppleve da Kozelek tok turen innom Norge i april.

Kozelek har uttalt at han er i ferd med å gå tom for metaforer til tekstene sine. Det kan godt hende. I likhet med forgjengeren Benji, hvor tekstene var på sitt mest direkte noensinne, fortsetter denne trenden også her. Kozelek synger nærmest på trubadur-vis, og historiefortelling i hver enkelt sang. Han eksperimenterer også med spoken word for første gang; på noen sanger fungerer det bra, mens på andre ender det opp mindre bra. Med tanke på at ingen spor på albumet er kortere enn seks minutter, og fem av åtte spor er lenger enn ni minutter, blir nok noen sanger å oppfatte som langdryge. Likevel er Kozelek som vanlig flink til å krydre dem med finurlige, lydmessige finesser og klarer stort sett å holde lytterens interesse oppe gjennom 70 minutter.

Kozelek har ikke akkurat vært kjent for hyppige stilskifter de siste årene, men på Universal Themes hører man raskt at dette er Sun Kil Moons mest varierte album stilmessig. The Possum er Kozelek i klassisk singer-songwriter-format, og flamenco-sangen Birds of Films følger samme vei som Kozelek har tatt i Sun Kil Moon. With a Sort of Grace I Walked to the Bathroom to Cry er derimot en tøff rocker med aggressiv vokal og et glimrende grumsete riff, mens Little Rascals er folk-punk. I andre ende av skalaen har vi Lavender Garden , en nydelig ballade som er albumets desiderte høydepunkt. Dette er en sang som gir assosiasjoner til Red House Painters’ glansperiode, og lyder som et spor som ble utelatt fra Rollercoaster/Bridge. På Universal Themes er flere av faktorene som gjorde RHP til et av 90-tallets mest særpregede band til stede; de lange, komplekse låtene, stor musikalsk variasjon og episke tekster slik bare Mark Kozelek kan. Ali/Spinks 2 er en demonstrasjon i historiefortelling og noe overdrevet bruk av feedback, noe som gir et overraskende bra resultat. Avslutningsvis er This is My First Day and I’m an Indian and I Work at a Gas Station en lang og god sang ved veis ende.

Universal Themes er nok en godt gjennomført plate fra en singer-songwriter produktiv som få. Nok en gang klarer Kozelek å overbevise med en ny stolpe i sin allerede solide diskografi, uten å være redd for å eksperimentere med et vidt spekter av sjangre.