The Last Hurrah!!
Mudflowers
Vakker, tidløs, norsk-amerikansk popcountry
Norges mest kjente produsent, HP Gundersen (62), har hatt utallige plateprosjekter de siste 30 årene. Stort sett har han forlatt dem etter én albumutgivelse. The Last Hurrah!! er unntaket. Det var en duo først, med Heidi Goodbye på vokal og HP på en gitar som var stemt på en spesiell måte. De ga ut to album (2011 og 2013) med lange, suggerende, nesten hypnotiske låter.
Nå er The Last Hurrah!! blitt et band med opptil åtte medlemmer, og musikken er countryinspirert pop med masse steelgitar samt den glimrende vokalen til amerikanske Maesa Pullman (hennes søster Rosa synger to av låtene). HP spiller bare gitar her, ikke på steelgitaren som han trakterer i sitt bergenske hobbyband MAO (som har Flying Burrito Brothers som forbilde). Ellers medvirker to fra hans gamle band Tweeterfriendly Music: Kjartan Kristiansen (DumDum Boys) og Leslie Ahern (som tekstforfatter).
Mudflowers byr på åtte streite sanger og to eksperimentelle. Albumet begynner med den melankolske countryvalsen Okay, der kompet er piano, bass, steelgitar og fioliner. Så følger den elegante og noe hawaii-inspirerte, rytmiske balladen The Weight of the Moon. Den fengende Fairweather Friend har masse orgel, piano og radiohitpotensial. You Ain't Got Nothing er 60-tallsinspirert pop med et herlig refreng. Those Memories er en tåreperse-ballade i beste Nashville- og 50-tallsstil, med hylende pedal-steelgitar.
Aller best på albumet liker jeg Is It Me?, som er en usedvanlig vakker og melankolsk ballade med fioliner, og avslutningslåta The Jig, som er varm og fengende countrymusikk. Helt til sist får vi et halvt minutts lynrask countryinstrumental.
Men Mudflowers har også to låter som bryter med den melankolske, vakre countrymusikken: You Soothe Me er de første minuttene en langsom blues i stil med Cowboy Junkies, for så å bryte ut i seig, psykedelisk acidrock med gamle synther, wahwah-gitar og hammondorgel - ikke ulikt Jimi Hendrix' Voodoo Chile. Så følger Tried To Lose You, som er fengende rhythm & blues med en avsluttende munnspillsolo. Disse to 5-6 minutter lange låtene skiller seg ut, men passer likevel inn på plata.
Mudflowers er en skitten blomst (!) blant årets norske plateutgivelser, hovedsakelig innspilt med amerikanske musikere. Og filmstjernedatter Maesa Pullman har en inderlig og vakker stemme som virkelig er en nytelse å høre på. HP Gundersen har igjen greid å lage et album som overrasker og gleder. Anbefales spesielt folk med sans for Patsy Cline og melankolsk countrymusikk.
Nå er The Last Hurrah!! blitt et band med opptil åtte medlemmer, og musikken er countryinspirert pop med masse steelgitar samt den glimrende vokalen til amerikanske Maesa Pullman (hennes søster Rosa synger to av låtene). HP spiller bare gitar her, ikke på steelgitaren som han trakterer i sitt bergenske hobbyband MAO (som har Flying Burrito Brothers som forbilde). Ellers medvirker to fra hans gamle band Tweeterfriendly Music: Kjartan Kristiansen (DumDum Boys) og Leslie Ahern (som tekstforfatter).
Mudflowers byr på åtte streite sanger og to eksperimentelle. Albumet begynner med den melankolske countryvalsen Okay, der kompet er piano, bass, steelgitar og fioliner. Så følger den elegante og noe hawaii-inspirerte, rytmiske balladen The Weight of the Moon. Den fengende Fairweather Friend har masse orgel, piano og radiohitpotensial. You Ain't Got Nothing er 60-tallsinspirert pop med et herlig refreng. Those Memories er en tåreperse-ballade i beste Nashville- og 50-tallsstil, med hylende pedal-steelgitar.
Aller best på albumet liker jeg Is It Me?, som er en usedvanlig vakker og melankolsk ballade med fioliner, og avslutningslåta The Jig, som er varm og fengende countrymusikk. Helt til sist får vi et halvt minutts lynrask countryinstrumental.
Men Mudflowers har også to låter som bryter med den melankolske, vakre countrymusikken: You Soothe Me er de første minuttene en langsom blues i stil med Cowboy Junkies, for så å bryte ut i seig, psykedelisk acidrock med gamle synther, wahwah-gitar og hammondorgel - ikke ulikt Jimi Hendrix' Voodoo Chile. Så følger Tried To Lose You, som er fengende rhythm & blues med en avsluttende munnspillsolo. Disse to 5-6 minutter lange låtene skiller seg ut, men passer likevel inn på plata.
Mudflowers er en skitten blomst (!) blant årets norske plateutgivelser, hovedsakelig innspilt med amerikanske musikere. Og filmstjernedatter Maesa Pullman har en inderlig og vakker stemme som virkelig er en nytelse å høre på. HP Gundersen har igjen greid å lage et album som overrasker og gleder. Anbefales spesielt folk med sans for Patsy Cline og melankolsk countrymusikk.
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>