Agent Fresco
Destrier
Leverer nok et mesterverk av en plate
Det er hele fem år siden Agent Fresco slapp sin episke debut A Long Time Listening, en progressiv math-rock-skive som klokket inn på over 1 time. Nå er islenderne endelig klare med en svært så etterlengtet oppfølger, Destrier, og leverer nok en gang et mesterverk av en plate. Flere av medlemmene i bandet har klassiske bakgrunner, og at det er god musikkunnskap som ligger til bunn i dette albumet er det ingen tvil om. Her er det en detaljrikdom og en lek med noter så fremtredende at man blir sittende i timesvis og prøve å finne ut hva som egentlig foregår.
Det hele begynner med åpningssporet Let Them See Us, en tung og dundrende intro til det som etterhvert utspiller seg til å bli et temmelig mørkt og dystert album. Singelen Dark Waters spiller videre på dette, med tunge gitarer, intrikate rytmer og vokalist Arnór Dan Arnarson som leker med trillende og samtidig søte og sørgelige vokaler på toppen av det hele.
Arnór Dan, som her til lands nok er mest kjent som vokalist på kjenningsmusikken til tv-serien Broadchurch (som han spilte inn sammen med Ólafur Arnalds) briljerte som vokalist på debutalbumet, og fortsetter minst like overbevisende på dette albumet. Tittellåta Destrier er ett av flere sporen hvor stemmen står like sentralt som de øvrige instrumenter i bandet, og legger seg inn som et melodispor heller enn en utpreget vokal-linje i front. Her lekes det også med støy som rytme, et fascinerende grep med en svak basslinje bakerst som gir det hele retning og en følelse av melodi.
Med sine 51 minutter er ikke dette albumet fullt så overveldende og tungfordøyelig som debutskiva, men det er fortsatt nesten litt i overkant av hva man kan makte i løpet av en gjennomlytting. Til tross for dette er det ikke mange dødpunktene på albumet; nesten hver eneste låt har sin egen styrke, sin egen karakter og utpregede quirks og detaljer som enkelt skiller dem fra de andre låtene. Dessverre er det de korte låtene som får unngjelde for dette, Citadel og Angst forsvinner litt blant alle de mer episk store låtene, uten at det gjenspeiler noen brist hos dem. På den andre siden har man de utpregede høydepunktene på skiva, som singlene See Hell og den sterkt personlige Wait For Me, smertelig vakre Bemoan som til tross for sitt demoniske innhold høres ut som om den er sunget av erke-engler, og ikke minst den 7 minutter lange avslutningslåta Mono No Aware som blant annet tar opp temaet fra Dark Waters i en finale et slikt album verdig.
Agent Fresco fortsetter å være et enormt spennende band som står på randen av sitt internasjonale gjennombrudd. En Europa-turné er annonsert – hittil uten skandinaviske datoer, men forhåpentligvis vil dette også komme med tiden. Destrier er i allfall nok et sterkt kort på hånda til islenderne, og noe de vil kunne jobbe med i år fremover. Men man kan jo fortsatt håpe at det ikke går fem år til neste album er ute!
Det hele begynner med åpningssporet Let Them See Us, en tung og dundrende intro til det som etterhvert utspiller seg til å bli et temmelig mørkt og dystert album. Singelen Dark Waters spiller videre på dette, med tunge gitarer, intrikate rytmer og vokalist Arnór Dan Arnarson som leker med trillende og samtidig søte og sørgelige vokaler på toppen av det hele.
Arnór Dan, som her til lands nok er mest kjent som vokalist på kjenningsmusikken til tv-serien Broadchurch (som han spilte inn sammen med Ólafur Arnalds) briljerte som vokalist på debutalbumet, og fortsetter minst like overbevisende på dette albumet. Tittellåta Destrier er ett av flere sporen hvor stemmen står like sentralt som de øvrige instrumenter i bandet, og legger seg inn som et melodispor heller enn en utpreget vokal-linje i front. Her lekes det også med støy som rytme, et fascinerende grep med en svak basslinje bakerst som gir det hele retning og en følelse av melodi.
Med sine 51 minutter er ikke dette albumet fullt så overveldende og tungfordøyelig som debutskiva, men det er fortsatt nesten litt i overkant av hva man kan makte i løpet av en gjennomlytting. Til tross for dette er det ikke mange dødpunktene på albumet; nesten hver eneste låt har sin egen styrke, sin egen karakter og utpregede quirks og detaljer som enkelt skiller dem fra de andre låtene. Dessverre er det de korte låtene som får unngjelde for dette, Citadel og Angst forsvinner litt blant alle de mer episk store låtene, uten at det gjenspeiler noen brist hos dem. På den andre siden har man de utpregede høydepunktene på skiva, som singlene See Hell og den sterkt personlige Wait For Me, smertelig vakre Bemoan som til tross for sitt demoniske innhold høres ut som om den er sunget av erke-engler, og ikke minst den 7 minutter lange avslutningslåta Mono No Aware som blant annet tar opp temaet fra Dark Waters i en finale et slikt album verdig.
Agent Fresco fortsetter å være et enormt spennende band som står på randen av sitt internasjonale gjennombrudd. En Europa-turné er annonsert – hittil uten skandinaviske datoer, men forhåpentligvis vil dette også komme med tiden. Destrier er i allfall nok et sterkt kort på hånda til islenderne, og noe de vil kunne jobbe med i år fremover. Men man kan jo fortsatt håpe at det ikke går fem år til neste album er ute!
FLERE ANMELDELSER
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>
David Gilmour - Luck and Strange
Nei, David, dette er ikke det beste du har gjort siden The Dark Side of the Moon. >>