Våren 1991 ble det arrangert trippelkonsert på en ungdomsskole i Onsøy utenfor Fredrikstad, etter at konfirmasjonspenger hadde blitt investert i instrumenter. Hver klasse på 8. trinn (dagens 9. trinn) stilte med band, inspirert av tidens ånd og lyd. Det mest minneverdige, musikalsk sett, var Blant De Primitive (BDP) sitt sett som besto av egne komposisjoner og, såvidt jeg husker, en cover av the Sonics "Psycho", som i dag framstår som et overraskende modent, og musikkhistorisk bevisst valg. Modenheten kom til uttrykk på flere måter: det gikk rykter om at disse 14-15-åringene drakk øl i garderoben før opptredenen.

Det ble noen lokale konserter, en demo og et spor på "Flaming Youth", en cd bestående av norske bands tolkninger av Kiss-låter. Etter dette hørte jeg ikke noe mer om BDP, utover noen spøkefulle oppfordringer om gjenforening. Gitaristen dannet senere Girl From Saskatoon, et par andre spilte med Richocets og Navigators.

Vokalisten debuterer i år med Destertör. Jeg fikk høre om bandet på Facebook og forhåndsbestilte plata (nummerert utgave med jakkemerke), mest for å ha en kuriositet fra hjemstedet i platesamlinga, men også fordi jeg husket BDP som ganske fengende. Et par minutter ut i det selvtitulerte åpningssporet skjer det noe sikrer plata en plass utenfor de mørke og støvete delene av stua. En drivende, men litt ensporet bluesrocker, blir brutt av et vakkert melodiøst gitarparti. Låta setter seg dermed skikkelig i øret. Vekslingen mellom monotone vers og mer melodiøse partier/refreng preger hele plata. Dette kan være en vanskelig balansegang, litt overvekt til den ene eller andre sida gjør at låta faller igjennom. Men bandet kommer seg stilrent gjennom både side en og to, og gjør Perry Farells ord til handling: «No fillers, just killers».



Svarte elv fikk meg først til å tro at tekstene handlet om byen ved Glommas utløp. Ordene som står på trykk inni plateomslaget utgjør imidlertid ikke et bokstavelig, men snarere et litterært univers. Låtene handler om en bokser som er i ferd med å bli utslått, en cowboy på flukt fra loven, men har også mer virkelighetsnære beskrivelser av søvnløshet og en begravelse til sjøs. Det er mørkt, kaldt og ensomt, med enkelte lysglimt innimellom. Ikke ulikt min egen opplevelse av å vokse opp i dette området. Det får meg også til å tenke på russekortteksten til faren min fra 1968: «voir l'île d'Odin et mourir» (se Onsøy og dø).



Desertör på Spotify