Sigrun Loe Sparboe
Vindfang
Tidløse toner
Høsten 2013 debuterte Sigrun Loe Sparboe som soloartist med albumet Uten at du vet det, etter å ha gitt ut tre plater med Sigrun and the Kitchen Band. Her på Musikknyheter ga vi 9/10 på poengskalaen vår og skrev blant annet at Loe Sparboe «klarer å løfter tekstene, og dermed også musikken, opp til et eksistensielt nivå». På oppfølgeren står Harstad-jenta fortsatt frem som en ypperlig låtskriver, og det er en glede å konstatere at albumet er av gjennomgående høy kvalitet og ikke langt unna å tangere forgjengeren.
Tittellåta fra Uten at du vet det var en formidabel poplåt, og også denne gangen er det tittellåta som utmerker seg som det mest umiddelbart fengende. Vindfang er rett og slett et mesterlig stykke popkunst hvor tekst, melodi, instrumentering og atmosfære glir perfekt sammen. Også andre mer rocka låter som åpningssporet Forliset og den nostalgisk selvbiografiske 12 spor fenger stort. En annen låt som markerer seg er De som frosten tok. I en tid hvor flyktningekrisen i Europa dominerer nyhetssendingene og det hjerteskjærende bildet av en livløs syrisk gutt på en strand i Tyrkia går verden rundt, er det nesten umulig å ikke lese denne låtas tekst som et innspill til et mer humant menneskesyn. Låta er i så måte karakteristisk for Loe Sparboes tekstunivers, hvor karakterer og hendelser behandles med en voldsom respekt og ømhet. I tråd med visesangtradisjonen skildres hverdagslivet med alle sine små gleder og bekymringer i tekster som bærer de enkle, men likevel voldsomt virkningsfulle låtene fremover.
I anmeldelsen av Uten at du vet det argumenterte vi for at Sigrun Loe Sparboe er på sitt aller beste når hun roer ned tempoet, klimprer lett på gitaren, lar tekstene komme til sin rett og skaper en nær sagt trolsk stemning. Det samme gjelder for denne plata, og igjen er det den siste halvdelen av plata som oppleves som aller sterkest. Det siste trekløveret av låter er en ren maktdemonstrasjon fra et av de største låtskrivertalentene i landet vårt. Andres klær, Et støkke på vei og Roa går over i hverandre og oppleves som en ni minutter lang musikalsk reise av voldsom kraft. Man lar seg fortrylle, og setter på plata en gang til.
Tittellåta fra Uten at du vet det var en formidabel poplåt, og også denne gangen er det tittellåta som utmerker seg som det mest umiddelbart fengende. Vindfang er rett og slett et mesterlig stykke popkunst hvor tekst, melodi, instrumentering og atmosfære glir perfekt sammen. Også andre mer rocka låter som åpningssporet Forliset og den nostalgisk selvbiografiske 12 spor fenger stort. En annen låt som markerer seg er De som frosten tok. I en tid hvor flyktningekrisen i Europa dominerer nyhetssendingene og det hjerteskjærende bildet av en livløs syrisk gutt på en strand i Tyrkia går verden rundt, er det nesten umulig å ikke lese denne låtas tekst som et innspill til et mer humant menneskesyn. Låta er i så måte karakteristisk for Loe Sparboes tekstunivers, hvor karakterer og hendelser behandles med en voldsom respekt og ømhet. I tråd med visesangtradisjonen skildres hverdagslivet med alle sine små gleder og bekymringer i tekster som bærer de enkle, men likevel voldsomt virkningsfulle låtene fremover.
I anmeldelsen av Uten at du vet det argumenterte vi for at Sigrun Loe Sparboe er på sitt aller beste når hun roer ned tempoet, klimprer lett på gitaren, lar tekstene komme til sin rett og skaper en nær sagt trolsk stemning. Det samme gjelder for denne plata, og igjen er det den siste halvdelen av plata som oppleves som aller sterkest. Det siste trekløveret av låter er en ren maktdemonstrasjon fra et av de største låtskrivertalentene i landet vårt. Andres klær, Et støkke på vei og Roa går over i hverandre og oppleves som en ni minutter lang musikalsk reise av voldsom kraft. Man lar seg fortrylle, og setter på plata en gang til.
FLERE ANMELDELSER
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>
David Gilmour - Luck and Strange
Nei, David, dette er ikke det beste du har gjort siden The Dark Side of the Moon. >>