R&B-artisten Chris Lie slipper sitt første soloalbum på seks år, etter å ha brukt tid på å samarbeide med Funkin’ Matt på låter som "Let’s Go Deep" og "My Love."

Albumet åpner med låta Struck That Match, og det aller første man hører er falsetten til Chris. Det første som slår meg er at dette kommer til å bli veldig slitsomt, veldig raskt. Heldigvis skinner det et lysglimt igjennom når Chris legger over til sin vanlige stemme. Når Love Can’t Save Us slår inn med sin elektropop-beat og en mye mer behagelig og myk vokal så blir det fort håp for at denne plata kan reddes. Det er få plater som sier så mye med bare to låter, men etter syv minutter vet jeg at Chris Lie kan pop-delen av R&B skikkelig godt, og at personen som ba ham synge i falsett bør finne seg en jobb utenfor musikkbransjen.

Når vokalen blandes med og mildnes av musikken er da den virkelig skinner. Når Goodbye Song fortsetter i samme sporet som Love Can’t Save Us er plata allerede reddet. Dette er R&B som gir meg lyst til å kjøre langt over fartsgrensa en stormfull natt for å komme hjem til den jeg elsker, mens Struck That Match gir meg lyst til å kjøre på et rådyr.

If You Hear This Song gjør at jeg må innse at det er mer ved stemmen til Chris enn det først virker som. Dette er en annen type låt enn det jeg har hørt tidligere, og når han for det meste klarer å holde stemmen sin i et register han har kontroll på blir det klart at han egentlig bare har ett problem, og det er at han tuller så mye med vokalen sin. Mot slutten av Shadows går Chris plutselig ned med stemmen istedenfor, og det mørke er enda mer feil enn det lyse. Variasjon i et album er nødvendig, men blandingen av rolige, nedstrippede låter og dansbare pop-beats holder i massevis.

Epilogues er til tider et veldig sterkt album hvor Chris Lie overbeviser både rent vokalmessig og i samspill med musikken, men det er for mye unødvendig stemmelek. Han går forsåvidt opp på de rette stedene, sånn som man forventer av en R&B-artist, men han gjør det ikke godt nok. Jeg håper jeg hører låter som Love Can’t Save Us og Heartstarter neste gang jeg drar ut på byen, mens låter som Struck That Match og Night Can’t Forget håper jeg at jeg aldri hører igjen. Allikevel er det de gode låtene som definerer dette albumet, for når det først er bra er det virkelig bra.