
Luke Elliot
Dressed For The Occasion
New York + Halden = Magi
Med 25 dollar i neven og lommene fulle av pågangsmot ankom 30 år gamle Luke Elliot Norge og startet på et lite eventyr som har vokst og blitt til debutalbumet Dressed For The Occation. Innspilt i Halden på Athletic Sound Studio med John Agnello ved spakene og The Salmon Smokers som backingband.
Han har allerede opparbeidet seg en eksklusiv fanskare bestående av musikere og bransjefolk her til lands og forventningene er derfor ganske store da jeg får albumet i hendene. Etter et par dager med stemmen til Luke Elliot i ørene både på trikken, på jobben, på trening, på reise, på fest, og et par andre steder, er inntrykket at dette er en plate full av paradokser. Den er like enkel som den er komplisert. Velprodusert, men likevel skranglete, full av hentydninger til enklere tider samtidig som den gir følelsen av nåtid. Den bærer preg av både New York og Halden, og bare det kan man vel si er ganske sjeldent.
Luke Elliot presenterer seg som en ganske mørk og spesiell fyr. Han har blitt sammenlignet med artister som Nick Cave og Tom Waits, og det er lett å skjønne hvorfor. Stemmen hans er tidløs og rommer hele spekteret fra sårhet til en enorm kraft, og er full av sjel. Tekstene hans er små, sære historier som krever noe av deg som lytter. Det gjør albumet slitesterkt, og det blir dertil vanskelig å plukke seg ut favorittspor, men både singelen Dressed for the Occation og Trouble har rukket å sette seg på hjernen.
Han er kanskje ikke like mørk som sine artistbrødre (eller fedre passer muligens bedre) enda, men det er tydelig at Luke Elliot har viljen og potensialet til å nå langt, det er denne debuten et bevis på.
Et sterkt og interessant album som absolutt fortjener sin tid på platespilleren.
Han har allerede opparbeidet seg en eksklusiv fanskare bestående av musikere og bransjefolk her til lands og forventningene er derfor ganske store da jeg får albumet i hendene. Etter et par dager med stemmen til Luke Elliot i ørene både på trikken, på jobben, på trening, på reise, på fest, og et par andre steder, er inntrykket at dette er en plate full av paradokser. Den er like enkel som den er komplisert. Velprodusert, men likevel skranglete, full av hentydninger til enklere tider samtidig som den gir følelsen av nåtid. Den bærer preg av både New York og Halden, og bare det kan man vel si er ganske sjeldent.
Luke Elliot presenterer seg som en ganske mørk og spesiell fyr. Han har blitt sammenlignet med artister som Nick Cave og Tom Waits, og det er lett å skjønne hvorfor. Stemmen hans er tidløs og rommer hele spekteret fra sårhet til en enorm kraft, og er full av sjel. Tekstene hans er små, sære historier som krever noe av deg som lytter. Det gjør albumet slitesterkt, og det blir dertil vanskelig å plukke seg ut favorittspor, men både singelen Dressed for the Occation og Trouble har rukket å sette seg på hjernen.
Han er kanskje ikke like mørk som sine artistbrødre (eller fedre passer muligens bedre) enda, men det er tydelig at Luke Elliot har viljen og potensialet til å nå langt, det er denne debuten et bevis på.
Et sterkt og interessant album som absolutt fortjener sin tid på platespilleren.
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>