Shevils
One Thousand Years
Mesterverk som sitter naglet fast i øregangene.
I utgangspunktet anmelder vi ikke enkeltlåter her i Musikknyheter, men enkelte ganger dukker det opp noe som er altfor bra til ikke å nevnes. One Thousand Years fra Shevils er et eksempel på dette.
Låten blir også å finne på bandets oppfølger til kritikeryndlingen Lost In Tartarus, og dersom dette er en pekepinn på hvordan det nye albumet blir, tenker jeg at vi sier klassiker med en gang.
Den er brutal, brølervennlig og utagerende og dundrer i vei som om det står på livet. Det er er rett-i-trynet-hardcore slik det skal gjøres, med jævlig sint og macho vokal og usedvanlig distinkt riff. Og samtidig som det er hardt og brutalt, er refrenget melodiøst og storslått.
Man hører veldig tydelig at Shevils er et band som virkelig vet hva de vil og hvordan de skal låte, og det er ingen tvil om at de er blant landets aller fremste i hardcoresjangeren.
Alt i alt en skitten og velprodusert singel med tonnevis av energi og musikalsk aggresjon, som gjør at alle musklene i kroppen min strammes, det gnisses i tenner og jeg blir seriøst svett. Perfekt låt!
Låten blir også å finne på bandets oppfølger til kritikeryndlingen Lost In Tartarus, og dersom dette er en pekepinn på hvordan det nye albumet blir, tenker jeg at vi sier klassiker med en gang.
Den er brutal, brølervennlig og utagerende og dundrer i vei som om det står på livet. Det er er rett-i-trynet-hardcore slik det skal gjøres, med jævlig sint og macho vokal og usedvanlig distinkt riff. Og samtidig som det er hardt og brutalt, er refrenget melodiøst og storslått.
Man hører veldig tydelig at Shevils er et band som virkelig vet hva de vil og hvordan de skal låte, og det er ingen tvil om at de er blant landets aller fremste i hardcoresjangeren.
Alt i alt en skitten og velprodusert singel med tonnevis av energi og musikalsk aggresjon, som gjør at alle musklene i kroppen min strammes, det gnisses i tenner og jeg blir seriøst svett. Perfekt låt!
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>