I fjor kom debuten More Than Any Other Day og allerede i år har kanadierne i postpunk-bandet Ought fulgt opp med sin andre studioplate; Sun Coming Down. I tillegg har dem også rukket ut å gi ut EP-en Once More With Feeling..., så det er virkelig en produktiv kvartett man her snakker om.

Debutplaten fra i fjor var en skikkelig god oppdagelse der den med sitt skranglete uttrykk og halvfengende låter kom langt opp på min personlige liste over fjorårets beste utgivelser. Dessverre klarer ikke Ought helt å følge opp i år. For selv om Sun Coming Down viderebygger på det som var å finne på debutplaten på en naturlig måte, så blir likevel denne utgivelsen litt mer anonym. Låtene er ikke like umiddelbare "fengende", i mangel på et bedre ord, samtidig som hele platen høres mer polert ut og skrangle-elementene som man likte så godt på forgjengeren er i mye større grad fraværende denne gangen.

Det gjør selvsagt sitt til at totalinntrykket av Sun Coming Down ikke helt når opp til de forventningene man på forhånd hadde, men likevel viser Ought oftere enn hva som kanskje kommer frem her hva som virkelig bor i dem, og låter som åpningssporet Men for Miles, On the Line, og ikke minst Beautiful Blue Sky, som igjen er platens lengste låt, holder alle høy klasse. Det lover i det minste bra for fremtiden, så får vi heller godta klisjeen med den vanskelige andreplaten også delvis tok tak i Ought, og at dem etter et lite steg tilbake denne gangen forhåpentligvis vil ta flere steg fremover på sin neste utgivelse.

PS: Bandet gir ut sine plater gjennom det fantastiske, kanadiske plateselskapet Constellation Records, noe som alene er et kvalitetstegn.