The Dead Weather
Dodge and Burn
Vanskelig å få tak på
Supergruppa, man kan kalle den det, The Dead Weather består av Jack White (The White Stripes, The Raconteurs), Alison Mosshart (The Kills), Jack Lawrence (The Raconteurs) og Dean Fertita (Queens of the Stone Age). Bandet er nå ute med sin tredje utgivelse, Dodge and Burn, på Whites allsidige Third Man Records.
Sjangermessig opererer kvartetten fremdeles innenfor rock´n roll-segmentet. Riffbasert, intens vokal, skiftende tempo. White hamrer løs på åpen hi-hat og cymbaler, og både han og Fertita leverer kreativt gitarspill. Samtidig er både Mosshart og Whites energiske vokalprestasjoner fremtredende, spesielt Mosshart har en smittende energi.
Albumet innehar imidlertid ikke den samme intensiteten og som helhet fremstår det ikke som like vellykket som forgjengerne. Til det er ikke låtene jevnt over like gode og det blir fort noe heseblesende over det hele.
Men det åpner derimot forrykende på Dodge and Burn. Den Zeppelin-inspirerte I Feel Love (Every Million Miles) er en knalltøff låt som fortjener oppmerksomhet. Utover albumet er kvaliteten en smule varierende, men, bevares, her finnes enkelte gode spor som tiltrekker lytteren og som gjør The Dead Weather til noe mer enn bare en sammensetning av kule musikere.
I tillegg til åpningslåta, gjelder dette først og fremst Open Up, Cop and Go og avslutningsballaden Impossible Winner. Dette er låter som har en kraft i seg og som synliggjør interessante strukturer og et godt samspill mellom musikerne.
Bandets hjemmeside her
Sjangermessig opererer kvartetten fremdeles innenfor rock´n roll-segmentet. Riffbasert, intens vokal, skiftende tempo. White hamrer løs på åpen hi-hat og cymbaler, og både han og Fertita leverer kreativt gitarspill. Samtidig er både Mosshart og Whites energiske vokalprestasjoner fremtredende, spesielt Mosshart har en smittende energi.
Albumet innehar imidlertid ikke den samme intensiteten og som helhet fremstår det ikke som like vellykket som forgjengerne. Til det er ikke låtene jevnt over like gode og det blir fort noe heseblesende over det hele.
Men det åpner derimot forrykende på Dodge and Burn. Den Zeppelin-inspirerte I Feel Love (Every Million Miles) er en knalltøff låt som fortjener oppmerksomhet. Utover albumet er kvaliteten en smule varierende, men, bevares, her finnes enkelte gode spor som tiltrekker lytteren og som gjør The Dead Weather til noe mer enn bare en sammensetning av kule musikere.
I tillegg til åpningslåta, gjelder dette først og fremst Open Up, Cop and Go og avslutningsballaden Impossible Winner. Dette er låter som har en kraft i seg og som synliggjør interessante strukturer og et godt samspill mellom musikerne.
Bandets hjemmeside her
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>