
Band of Gold
Band of Gold
Atmosfærisk og detaljrikt
Låtskriveren bak de ni sporene som utgjør duoen Band of Golds selvtitulerte debutalbum, heter Nina Elisabeth Mortvedt. Da Big Bang- og The National Bank-bassist Nikolai Eilertsen fikk høre hennes hjemmelagde demoer, så han umiddelbart et potensiale og bestemte seg for å jobbe videre med låtene. Med seg på veien inkluderte han prominente musikere som Dungen-gitarist Reine Fiske, Susanna and the Magical Orchestras Morten Qvenild og Lars Horntvedt fra Jaga Jazzist. Sammen har de laget et stemningsfullt popalbum fullt av detaljrikdom og eleganse, og med Mortvedts vakre, sensuelle vokal som rød tråd.
I løpet av disse ni låtene beveger Mortvedt og Eilertsen seg gjennom en rekke ulike musikalske sjangre og tradisjoner. Åpningslåta No Way Around gir meg umiddelbare assosiasjoner til folkpopduoen Mona & Maria og deres debutalbum My Sun fra 2013. Kate Bush-vibbene dukker opp i neste låt, Wishes, mens Gush drives frem av funky trommer og bass. Singelen The Parade er like deler pop og funk, mens Surface Me roer det hele ned med albumets vakreste vokalharmonier og en helt nydelig stemning.
For min del er det likevel én låt på dette albumet som befinner seg et par hakk over de andre, og den låta heter Ready. Stemningen, atmosfæren, måten denne låta bygger seg opp i løpet av seks og et halvt minutt. Her klaffer alt, og låtstruktur, arrangement, tekst og melodi smelter sammen til en fantastisk musikalsk helhet.
Denne typen sjangeroverskridende samarbeid, denne viljen til å utforske og eksperimentere, bidrar til å gjøre norsk musikk rikere. Mortvedt er disse sangenes skaper og fremfører, og fortjener stor anerkjennelse for dét. Ikke bare er hun en dyktig låtskriver, hun har også en helt nydelig stemme. Samtidig må man berømme hvordan Eilertsen har gjenkjent dette låtmaterialets potensiale og bidratt til å løfte det frem. Sammen har de laget et usedvanlig detaljrikt og sofistikert popalbum, som likevel mangler det lille ekstra for å få full pott.
I løpet av disse ni låtene beveger Mortvedt og Eilertsen seg gjennom en rekke ulike musikalske sjangre og tradisjoner. Åpningslåta No Way Around gir meg umiddelbare assosiasjoner til folkpopduoen Mona & Maria og deres debutalbum My Sun fra 2013. Kate Bush-vibbene dukker opp i neste låt, Wishes, mens Gush drives frem av funky trommer og bass. Singelen The Parade er like deler pop og funk, mens Surface Me roer det hele ned med albumets vakreste vokalharmonier og en helt nydelig stemning.
For min del er det likevel én låt på dette albumet som befinner seg et par hakk over de andre, og den låta heter Ready. Stemningen, atmosfæren, måten denne låta bygger seg opp i løpet av seks og et halvt minutt. Her klaffer alt, og låtstruktur, arrangement, tekst og melodi smelter sammen til en fantastisk musikalsk helhet.
Denne typen sjangeroverskridende samarbeid, denne viljen til å utforske og eksperimentere, bidrar til å gjøre norsk musikk rikere. Mortvedt er disse sangenes skaper og fremfører, og fortjener stor anerkjennelse for dét. Ikke bare er hun en dyktig låtskriver, hun har også en helt nydelig stemme. Samtidig må man berømme hvordan Eilertsen har gjenkjent dette låtmaterialets potensiale og bidratt til å løfte det frem. Sammen har de laget et usedvanlig detaljrikt og sofistikert popalbum, som likevel mangler det lille ekstra for å få full pott.
FLERE ANMELDELSER
Once Awake - Far Out And Beyond
Det hardtarbeidande metalcorebandet Once Awake er ute med album nummer fem >>
Jon Anderson & The Band Geeks - Live – Perpetual Change
Holder stemmen til ex-Yes-vokalisten på 80? >>
Beck - Singler og medvirkelser 2020-2025
Etter 6 år uten album fra Beck, men en rekke singler og samarbeid, er det på tide med en samlet anmeldelse >>
Yndling - As Fast as I Can og It's Almost Like You're Here
Noen har hvisket Yndling noe i øret om produsering >>