Skånnråkk er en trio bestående av Mats Nedberg, Andreas Baklid og Tore Torgrimsen (sistnevnte er også vokalist og låtskriver i bandet Green Sky Accident). Ifølge presseskrivet bestemte de seg i år «for å jamme sammen og se om kjemien fra Hokksund ungdomsskole fremdeles var til stede 15 år etter at Tore flytta fra Hokksund og Andreas og Mats startet bandet Shoot the Breeze.» Siden kjemien åpenbart fortsatt var til stede, endte bandet opp med å spille inn plate i Nedbergs eget Roadkill studio. Angst og ivrig politikk, som vanlig har blitt en knapp halvtime med leken, gitardrevet rockemusikk.

Dette er en plate man ikke bør ta særlig høytidelig. Bandet skriver selv i presseskrivet at de i løpet av en periode «skrev låter, spilte disse inn og drakk store mengder øl innimellom slagene. Ingen innfall er for rare, ingen ideer blir liggende uprøvd, og musikken er spilt inn uten tanke på å treffe et visst publikum eller å holde seg til en stilart.» Resultatet har blitt en uformell øvelse i gitardrevet rockemusikk. Assosiasjonene går til skranglete indierockhelter som Sonic Youth, Pixies og Neutral Milk Hotel, mens bandet også nevner Motorpsycho, Queens of the Stone Age og Rage Against the Machine i presseskrivet. Tekstene er tidvis vulgære, men på en fullstendig absurd måte («I want to lick your titties, truck driver») – mest av alt er de surrealistiske og naivistiske. Summen av alt dette har blitt til en fascinerende og særpreget mikstur.

Ta en låt som Bursdag. En lytter med sansen for Pixies vil nikke anerkjennende til den herlige gitarintroen. Deretter utvikler låta seg til en lengre messing over de smått absurde tekstlinjene «Jeg har ikke lyst til å komme i bursdagen din / du får ikke komme i bursdagen min.» Plutselig endrer låta igjen karakter og glir over i et lengre instrumentalparti hvor Sonic Youths klassiske plate Daydream Nation fra 1988 aldri føles langt unna.

På Neutral Milk Hotel-låta Oh Comely, fra albumet In an Aeroplane over the Sea (1998), synger vokalist Jeff Mangum følgende: «The father made fetuses with flesh licking ladies while you and your mother where asleep in the trailer park.» Disse vulgære, absurde tekstlinjene fremføres på en så fullstendig overbevisende måte at resultatet blir helt magisk. Det virker som om Skånnråkk forsøker å få til noe av det samme med sin merkelige kombinasjon av absurde tekster og fengende, gitardrevet rock. Langt på vei lykkes de.

Én låt på dette albumet skiller seg klart ut fra resten. oMegamann klokker inn på seks og et halvt minutt og er en instrumentell rockelåt i arven etter Motorpsycho. Men dessverre skuffer den. Låta bygger på et fengende gitarriff, men makter ikke å utvikle seg tilstrekkelig. Riktignok er monotomien, seigheten og det å sakte, sakte bygge opp en låt en sentral del av mange undersjangre av post- og støyrock. Men her blir det for lite utvikling, for lite dramaturgi. Dessverre mister man noe av interessen et sted omtrent halvveis gjennom låta.

Angst og ivrig politikk, som vanlig er et uformelt rockealbum med store mengder gitarbasert groove. Det er en plate som ikke bør tas for seriøst, og som befinner seg langt, langt vekk fra perfeksjonistisk kunstrock og lignende. Fascinasjonen ligger i kombinasjonen mellom de absurde tekstene, de snodige påfunnene og de ofte voldsomt fengende gitarriffene.