Zachary Cale fra Brooklyn debuterte med Outlander Sessions i 2005. Det var et album som ble innspilt på en firespors opptaker og som i stor grad hang seg på den tradisjonelle sanger og låtskriver-sjangeren. Denne stilen fulgte han mer eller mindre opp på Walking Papers fra 2008, men her må jeg legge til at dette et godt album som har en del Dylan-inspirerte elementer i seg. Ikke slik at Cale er den nye Dylan, men han viste da for alvor at han hadde et eller annet.

På Duskland, den femte i rekka, som ble lansert i august, har Cale, kan vi si, gått over til mer elektrisk. Men uten å legge bort sitt særegne og glimrende fingergitarspill. Han har beveget seg et steg vekk fra folk-uttrykket på forgjengerne, og samlet en knippe musikere og skapt et mer utfyllende lydbilde. Det gjør det hele mer spennende og utfordrende for lytteren. Samtidig er det tydelig at artisten har terpet mer på å perfeksjonere låtene, fått dem til å sitte bedre. Litt mer nøyaktighet, rett og slett. Resultatet er et solid gjennomført album som bør få Cale ut til flere.

Albumet er utgitt på No Quarter Records og ble innspilt i rykk og napp gjennom 2013 og 2014 i VIR studio i Brooklyn, New York. Cales låter er stemningsfulle og myke i uttrykket. Han skaper landlige bilder og har på mange måter laget perfekt musikk for de kalde og mørke høst- og vinterkveldene. Cale er ikke så dylandsk som han kunne høres ut som på for eksempel Walking Papers, men fremstår som en lett blanding av Kurt Vile, Pete Molinari og Phosphorescent. Samtlige velkjente artister for et norsk publikum. Fans av disse vil nok like det Cale gjør. Det er bare å tenne stearinlyset og begynne å strømme.

Det blir spennende å se om Cale fortsetter på den veien har beveget seg inn på. Om han videreutvikler bandformatet eller ikke. Uansett er og blir han en interessant artist å følge. Med Duskland har han gitt ut et nydelig album.



Artistens hjemmeside