Jeremih
Late Nights
Tredje album fra Jeremih er en kort fornøyelse
I fem år har fansen ventet på nytt album fra Jeremih som ga ut sin første skive for seks år siden. Det har blitt teaset med singler siden i fjor, men nå er albumet endelig ferdig.
Late Nights: The Album, som er en etterfølger av mixtapen Late Nights With Jeremih fra 2012, inkluderer femten sanger med en lang samarbeidsliste, bl.a. J. Cole, Ty Dolla Sign, Migos, Future, Big Sean, Feather, YG, Juicy J, Twista, Starrah og Jhené Aiko. Det er høye krav som settes til R&B-sangeren som tidligere har levert gode hits som Birthday Sex og All The Time.
Platen åpner med Planez som har en sensuell bass i bakgrunnen hvor J. Cole rapper mot slutten. Pass Dat, som er neste i rekken, har en slags strippeklubb-følelse over seg med referenget «Nigga pass that shit» som blir sunget av artisten Starrah. Man får en bra magefølelse fra begynnelsen da disse to særpreget låter setter standarden for resten.
Dessverre holder resten av skiven ikke tritt med den gode starten. Selvom tittelen, Late Nights, hinter til sex og sene kvelder, er det ingen wow-faktor man sitter igjen med. Det er ingenting nytt vi hører på Impatient, Actin’ Up og Remember Me som virker til å være inspirert av R. Kelly, som for lengst har hatt sine glansdager. Etter The Weeknd kom på banen har R&B-scenen fått litt mere «edge». Og dette ønsker vi også å høre fra Jeremih.
Han klarer til dels å være nytenkende. Giv No Fuks, I Did, Feel Like Phil og Royalty har en mørkere lyd som fortsatt holder den sensuelle tonen. Stemningen med fester, alkohol og damer er satt. En ekte «grinding on the floor» hit er Don’t Tell ‘Em som er skreddersydd til dansegulvet. Andre høydepunkter er samarbeidet med Juicy J, Twista og Jhené Aiko som virkelig har overrasket. Nemlig Woosah og Worthy der med den simple bassen og vokalen fortsatt skiller seg ut.
Resten av albumet er middelmådig. Det varierer fra perfeksjon til fiasko. Det hadde kledd Jeremih å få mere råhet, som man hørte på mixtapen i 2012. Her var han forud sin tid – det var han dessverre ikke denne gang, som er en stor skuffelse.
Jeremih spiller på Rockefeller 9. februar 2016.
Late Nights: The Album, som er en etterfølger av mixtapen Late Nights With Jeremih fra 2012, inkluderer femten sanger med en lang samarbeidsliste, bl.a. J. Cole, Ty Dolla Sign, Migos, Future, Big Sean, Feather, YG, Juicy J, Twista, Starrah og Jhené Aiko. Det er høye krav som settes til R&B-sangeren som tidligere har levert gode hits som Birthday Sex og All The Time.
Platen åpner med Planez som har en sensuell bass i bakgrunnen hvor J. Cole rapper mot slutten. Pass Dat, som er neste i rekken, har en slags strippeklubb-følelse over seg med referenget «Nigga pass that shit» som blir sunget av artisten Starrah. Man får en bra magefølelse fra begynnelsen da disse to særpreget låter setter standarden for resten.
Dessverre holder resten av skiven ikke tritt med den gode starten. Selvom tittelen, Late Nights, hinter til sex og sene kvelder, er det ingen wow-faktor man sitter igjen med. Det er ingenting nytt vi hører på Impatient, Actin’ Up og Remember Me som virker til å være inspirert av R. Kelly, som for lengst har hatt sine glansdager. Etter The Weeknd kom på banen har R&B-scenen fått litt mere «edge». Og dette ønsker vi også å høre fra Jeremih.
Han klarer til dels å være nytenkende. Giv No Fuks, I Did, Feel Like Phil og Royalty har en mørkere lyd som fortsatt holder den sensuelle tonen. Stemningen med fester, alkohol og damer er satt. En ekte «grinding on the floor» hit er Don’t Tell ‘Em som er skreddersydd til dansegulvet. Andre høydepunkter er samarbeidet med Juicy J, Twista og Jhené Aiko som virkelig har overrasket. Nemlig Woosah og Worthy der med den simple bassen og vokalen fortsatt skiller seg ut.
Resten av albumet er middelmådig. Det varierer fra perfeksjon til fiasko. Det hadde kledd Jeremih å få mere råhet, som man hørte på mixtapen i 2012. Her var han forud sin tid – det var han dessverre ikke denne gang, som er en stor skuffelse.
Jeremih spiller på Rockefeller 9. februar 2016.
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>