Mesterverket King Push – Darkest Before Dawn: The Prelude, som er en slags forspill til King Push, har vist seg å være det beste Pusha T noensinne har utgitt. For å sette kronen på verket er denne kortfilmen under laget som en dyster introduksjon til et av nåtidens beste hiphop-skiver. Hvordan kongen av rap skal overgå dette på sitt tredje soloalbum er uvisst.



38-åringen reflekterer over sin egen geni på den seriøse introen hvor en spansk/engelsk stemme taler til han: «Who you wanna be? Drug Dealer? Demon? Rap nigga? You trying to save the culture?». Deretter hjemsøker The Notorious B.I.G. produksjonen til Timbaland som går tilbake til røttene. Her utroper rapperen seg selv som uovervinnelig – eller Untouchable. Standarden er nå satt for resten.

Heldigvis klarer rapperen å vedlikeholde normen. På den ettertenksomme M.P.A. gjester Kanye West, A$AP Rocky og The-Dream hvor «money, pussy, alcohol» er det store tema. Dette er en av mange eksempler på hvordan Pusha T har eksperimentert med nye sammensetninger av lyd og gjort det med suksess. Også Keep Dealing er et hårreisende bevis på dette. Sammen med Beanie Sigel rapper de i ekte mafioso-stil og leverer rå lyrikk om fortiden. Samarbeidet med den nye it-jenten Kehlani på Retribution har også gjort seg ekstra bemerket. Den perfekte kontrasten mellom den bløte stemmen til Kehlani og den sinte lyrikken til Pusha T gjør noe med en.

Albumet avsluttes med et merkverdig nummer med Jill Scott hvis særpreget vokal får hårene på kroppen til å reise seg. På den alvorsfulle Sunshine blir politibrutalitet og uroen i Baltimore som har preget fjoråret i USA tatt opp. Dette har Virginia-rapperen selvfølgelig mye å si om: «Just another nigga dead».

Ti singler senere sitter man målløs tilbake. Ord kan nesten ikke beskrive hvor godt rapperen har gjort det. King Push – Darkest Before Dawn: The Prelude har fra start til slutt en gjennomtenkt produksjon. Og man må ikke glemme å nevne lyrikken som er ren perfeksjon – hvert eneste ord er nøye valgt. Pusha T har overgått seg selv på denne ubarmhjertige introduksjonen til King Push og fortjener en applaus.