Det er ingen enkel sak å følge opp en knalldebut. Men Atlanter klarer utmerket å opprettholde kvaliteten fra sitt første album, Vidde, som ble utgitt i 2013 på Jansen Plateproduksjon.

På en smart måte klarte de den gangen å kombinere den såkalte ørkenbluesen, men også elementer fra amerikansk deltablues og europeisk 70-tallsprog, med det store norske øde landskapet. Summen ble av bandet selv omtalt som viddeblues. En betegnelse som tydelig oppsummerte Atlanters målsetting om å trekke musikk fra ulike deler av verden sammen, og som de åpenbart lyktes med.

Bandet viderefører mye fra debuten, men er også modige nok til å gå andre veier på Jewels Of Crime. Joda, her er tendenser til Tinariwen-inspirasjon, noe en gjesteopptreden fra Sadam, kjent som vokalist i livebesetningen til bandet, også vitner om. Men Atlanter er så mye mer enn det. De har sin helt egen greie og selv om bandet så langt bare har utgitt to langspillende album, er det lett å kjenne igjen Atlanters stil og sound. Det skal ikke mange sekundene til av en låt før du tenker: "Dette er Atlanter". Ikke dermed sagt at Atlanter holder seg til et uttrykk, at det blir statisk, ensformig å lytte til dem. Så langt derifra. Å lytte til Atlanter er underholdende, det er dansbart og det byr på overraskelser, spesielt i måten bandet bygger opp og strukturerer låter på. Gjenkjennelsen er mer som et anerkjennende nikk, som en identitetsmarkør.

Jewels Of Crime inneholder fire instrumentale spor, introen Hatimanin, Alba og Albarracín midtveis og utroen Merula. Dette er låter som føyer seg greit inn på albumet, men det er mellom disse at Atlanter er mest interessant. Light åpner for alvor skiva med sin proginspirerte rytme og løfter forventningene. Love Shine og tittelsporet, begge med Jens J Carelius Krogsveens karismatiske stemme, holder på godfølelsen og den velkjente Atlanter-beaten. Det samme gjelder låter som Jareeze (med Hanne Kolstø) og Wear The Rag. Dette er to nokså ulike låter, men som på hver sin måte viser for et band Atlanter er. Førstnevnte mer i tråd med viddebluesen som satte Atlanter på musikkartet for tre år siden, og sistnevnte i en annen retning, mer soulpop, med dempa gitarer, men med et jævlig fet driv. Også her er det Krogsveens vokal som leder an.

Til tross for at Atlanter har suverene gitarister i Arild Hammerø og nevnte Krogsveen, kommer man ikke utenom samspillet mellom trommeslager Jonas Barsten og bassist Morten Kvam når man skal fremheve bandets potensial og egenart. Barsten og Kvam er stødige og lekne, og gir Hammerø og Krogsveen rom, men også trygghet til å eksperimentere, ta sjanser og utvide horisonten. Samlet utgjør dette den særegne stilen som mer eller mindre har blitt Atlanters varemerke.

Det har tatt kvartetten tre år å spille inn oppfølgeren (er det virkelig tre år siden sist?), men ventetiden er ubetydelig når det du har ventet på tilfredsstiller forventningene. Haugevis av jammer og opptak fra øvinger ble gjennomgått og videreutviklet til låter som kunne fylle et helt album. En metode som tydeligvis fungerer for musikernes måte å jobbe på, og som gir lytterne tilgang til sterke låter å fordype seg i.

Jewels Of Crime slippes i dag og, som Vidde, utgis den på Jansen Plateproduksjon. Albumet er innspilt i diverse studioer i Oslo og i Ocean Sound Recordings på Giske, mikset av Abe Seiferth i New York (Yeasayer, Ornette Coleman) og produsert av herrene Erlend Mokkelbost og Øyvind Røsrud Gundersen. Det er et godt utført håndverk og lydbildet passer glimrende med Atlanters låtmateriale.

Når man lytter til Atlanter er det vanskelig å ikke tenke på at dette kommer til låte tøft som faen fra scene. Atlanter er dyktige på plate, men de er også et forrykende liveband. Da er det som om musikernes ulike bakgrunner og lysten til å improvisere kommer enda bedre til rette. Kjøp albumet i det formatet du ønsker og ikke nøl med å stille opp dersom Atlanter kommer til et konsertlokale nær deg.





NB! Atlanter holder lanseringskonsert på Parkteatret i Oslo lørdag 6. februar.

Følg Atlanter på Facebook