Bury Tomorrow
Earthbound
Et hardt bank på dørene til Metalcorens storstue
Åpningslåta The Eternal er en grei indikator på hvilken vei Bury Tomorrow’s fjerde album tar. De spiller raskere, hardere og sverger til metalcore på gamlemåten. Det fokuseres mindre på nyskapning og konsepter. I stedet har gutta valgt å gi ut et noe mer usammenhengende album bestående av tidløs metal. The Eternal er også et tegn på at en slik fremgangsmåte kan være litt i det sikreste laget. Ja det smeller fra første stund, men både teksten og riffet burde ha større særegenhet.
Last Light er samtidig et argument for at det sikre ofte kan fungere best. Clean-vokalist Jason Cameron viser igjen at hans sterke stemme fungerer utmerket på plate, enten alene eller i kombinasjon med Daniel Winter Bates’ growl. Låta avsluttes med den gjentagende strofen «When the light of day fades, my soul will drift away, And I’ll promise you I’ll meet you at the gates» - en sterk og passende avslutning til låta som nettopp omhandler slutten.
Det mørke temaet fortsetter på tittelsporet Earthbound, men nå i form av miljøproblemer. Earthbound er nok en rask låt, og som tittelspor og førstesingel er det en god representant for plata. Låta er ingen stor kulminasjon men oppsummerer heller det jevnt gode og trygge formatet på plata, og hvilken stil det går i.
Låta The Burden er en slags blanding av de to foregående med et melodiøst og fengende refreng som i Last Light og en sound som i Earthbound. På 301 tas det et oppgjør med nettmobbere. Her har de fått med seg Jamey Jasta fra Hatebreed på vokal, hvilket gir låten ytterligere aggressivitet og styrke.
Bandet har tidligere byttet blant annet management, plateselskap og medlemmer. Med Earthbound har Bury Tomorrow befestet akkurat hvor de vil være. Rask, kompromissløs og ekte metal uten kommersielle innflytelser kan nok forventes så lenge Bury Tomorrow er et band. Earthbound er også først og fremst en plate for fansen, heller enn nye lyttere. Da plata i større grad inspireres av eldre, klassisk hardmetal, dempes bandets opprinnelige særpreg et hakk eller to. I likhet med deres tidligere utgivelser er det også her litt enten eller. Liker du en av låtene, liker du stort sett alle.
Earthbound er og blir nok et solid album fra det britiske metalcorebandet. Riffene er mer komplekse og lekne enn noen gang, samtidig som de store refrengene står. Bandmedlemmenes individuelle talenter sveises stadig bedre sammen og Bury Tomorrow er definitivt i ferd med å bli blant de største britiske metalcorebandene i bransjen. Det markeres blant annet med britisk turné med selveste Parkway Drive og en rekke europeiske datoer i form av den anerkjente festivalen Impericon.
Last Light er samtidig et argument for at det sikre ofte kan fungere best. Clean-vokalist Jason Cameron viser igjen at hans sterke stemme fungerer utmerket på plate, enten alene eller i kombinasjon med Daniel Winter Bates’ growl. Låta avsluttes med den gjentagende strofen «When the light of day fades, my soul will drift away, And I’ll promise you I’ll meet you at the gates» - en sterk og passende avslutning til låta som nettopp omhandler slutten.
Det mørke temaet fortsetter på tittelsporet Earthbound, men nå i form av miljøproblemer. Earthbound er nok en rask låt, og som tittelspor og førstesingel er det en god representant for plata. Låta er ingen stor kulminasjon men oppsummerer heller det jevnt gode og trygge formatet på plata, og hvilken stil det går i.
Låta The Burden er en slags blanding av de to foregående med et melodiøst og fengende refreng som i Last Light og en sound som i Earthbound. På 301 tas det et oppgjør med nettmobbere. Her har de fått med seg Jamey Jasta fra Hatebreed på vokal, hvilket gir låten ytterligere aggressivitet og styrke.
Bandet har tidligere byttet blant annet management, plateselskap og medlemmer. Med Earthbound har Bury Tomorrow befestet akkurat hvor de vil være. Rask, kompromissløs og ekte metal uten kommersielle innflytelser kan nok forventes så lenge Bury Tomorrow er et band. Earthbound er også først og fremst en plate for fansen, heller enn nye lyttere. Da plata i større grad inspireres av eldre, klassisk hardmetal, dempes bandets opprinnelige særpreg et hakk eller to. I likhet med deres tidligere utgivelser er det også her litt enten eller. Liker du en av låtene, liker du stort sett alle.
Earthbound er og blir nok et solid album fra det britiske metalcorebandet. Riffene er mer komplekse og lekne enn noen gang, samtidig som de store refrengene står. Bandmedlemmenes individuelle talenter sveises stadig bedre sammen og Bury Tomorrow er definitivt i ferd med å bli blant de største britiske metalcorebandene i bransjen. Det markeres blant annet med britisk turné med selveste Parkway Drive og en rekke europeiske datoer i form av den anerkjente festivalen Impericon.
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>