
Woods
City Sun Eater in the River of Light
Woods sliter litt med sin nye stil
Woods har holdt det gående i litt over ti år og er allerede ut med sitt niende album i rekken. Deres psykdeliske vri på folkrock har sjeldent vært noen skuffelse, selv med såpass mange album i bagasjen. Deres nyeste, City Run Eater in the River of Light, gir oss en overraskende dose av både reggae og jazz, blandet med deres kjente toner.
Åpningslåten, og et av albumet sterkeste låter, Sun City Creeps byr på nettopp disse nye strengene. Blåserekka og det funky gitarspillet smelter sammen til et nytt kapitel i Woods korte, men innholdsrike historie. Det fungerer til tider, som på Can’t See at All og countryballaden Morning Light. Derimot blir det andre ganger litt for mye. Man savner litt den enkelheten man finner hos ligendene artister som Kurt Vile.
Denne svakheten kommer spesielt frem i andre del av platen og føles ut som de aldri ble helt ferdigstilt. Det er ikke noen dårlige låter, men de virker ikke like gjennomtenkt som de tidligere låtene. Magien forsvinner like fort som den kom.
City Sun Eater in the River of Light er nok et solid album fra Woods. Ikke deres beste, men heller ikke deres dårligste. Selv etter ni album er kreativeten der nok til å teste nye ting, som faktisk fungerer.
PS: Du kan få med deg Woods live på Blå i Oslo den 1. Juli og dagen derpå på Giske under Sommerfesten.
Åpningslåten, og et av albumet sterkeste låter, Sun City Creeps byr på nettopp disse nye strengene. Blåserekka og det funky gitarspillet smelter sammen til et nytt kapitel i Woods korte, men innholdsrike historie. Det fungerer til tider, som på Can’t See at All og countryballaden Morning Light. Derimot blir det andre ganger litt for mye. Man savner litt den enkelheten man finner hos ligendene artister som Kurt Vile.
Denne svakheten kommer spesielt frem i andre del av platen og føles ut som de aldri ble helt ferdigstilt. Det er ikke noen dårlige låter, men de virker ikke like gjennomtenkt som de tidligere låtene. Magien forsvinner like fort som den kom.
City Sun Eater in the River of Light er nok et solid album fra Woods. Ikke deres beste, men heller ikke deres dårligste. Selv etter ni album er kreativeten der nok til å teste nye ting, som faktisk fungerer.
PS: Du kan få med deg Woods live på Blå i Oslo den 1. Juli og dagen derpå på Giske under Sommerfesten.
FLERE ANMELDELSER
Sigrid - How to Let Go
Den sunnmørske popartisten viser at det andre albumet ikke behøver å være vanskelig likevel. >>
Erlend Ropstad - Gleden & Sorgen
Erlend Ropstad leverer varene igjen, selv om Gleden & Sorgen ikke når helt opp til de forrige utgivelsene >>
Wet Leg - Wet Leg
Wet Leg lager leken indie for de som elsker indie, og som også kan konvertere skeptikerne. >>
Tears for Fears - The Tipping Point
Ikke mye pastell og 80-talls-vibber igjen, men desto mer substans. >>