Woods har holdt det gående i litt over ti år og er allerede ut med sitt niende album i rekken. Deres psykdeliske vri på folkrock har sjeldent vært noen skuffelse, selv med såpass mange album i bagasjen. Deres nyeste, City Run Eater in the River of Light, gir oss en overraskende dose av både reggae og jazz, blandet med deres kjente toner.

Åpningslåten, og et av albumet sterkeste låter, Sun City Creeps byr på nettopp disse nye strengene. Blåserekka og det funky gitarspillet smelter sammen til et nytt kapitel i Woods korte, men innholdsrike historie. Det fungerer til tider, som på Can’t See at All og countryballaden Morning Light. Derimot blir det andre ganger litt for mye. Man savner litt den enkelheten man finner hos ligendene artister som Kurt Vile.

Denne svakheten kommer spesielt frem i andre del av platen og føles ut som de aldri ble helt ferdigstilt. Det er ikke noen dårlige låter, men de virker ikke like gjennomtenkt som de tidligere låtene. Magien forsvinner like fort som den kom.

City Sun Eater in the River of Light er nok et solid album fra Woods. Ikke deres beste, men heller ikke deres dårligste. Selv etter ni album er kreativeten der nok til å teste nye ting, som faktisk fungerer.

PS: Du kan få med deg Woods live på Blå i Oslo den 1. Juli og dagen derpå på Giske under Sommerfesten.