Når Kim Sandberg slipper sin debutskive, Higher Than The Sun, er det en til de grader personlig plate. Et egoprosjekt, som han selv har kalt det. Prosjektet har fått navnet Sandberg, og har blitt en musikalsk hybrid som beveger seg fra metal til EDM, hele tiden med hardrock som grunnsteinen. Jeg har nå hørt gjennom albumet noen ganger og det er liten tvil om at låtene vokser på meg.

Noe av det som virkelig treffer meg, er de mørke og personlige tekstene. Kim slet med store psykiske problemer i flere år, og for et par år siden var han så langt nede at han vurderte å ta sitt eget liv. Dette albumet er et resultat av den psykriatiske terapien han har vært gjennom, og det oser av desperasjon og håpløshet i tekstene. Og det var slik det startet. Han begynte å skrive, etter ordre fra terapeuten. Tekstene ble først til små melodier, og etterhvert til hele låter. Samtidig skinner noen enkelte glimt av håp igjennom, spesielt i enkelte av sangene.

Når man hører på Higher Than The Sun er det helt klart at sjangerlek har vært viktig for Kim og bandet. Det er gøy å variere det musikalske uttrykket, men faren er jo at det kan bli vanskelig å konsumere utgivelsen som et helhetlig album. Og det blir kanskje aberet i dette tilfellet. Det musikalske spriket blir tidvis for stort fra låt til låt med tanke på at det skal oppfattes som en helstøpt plate. Den røde tråden er helt tydelig i form av tekst og historiefortelling, men ikke rent musikalsk. Det betyr imidlertid ikke at det er et svakt album, for det er det på ingen måte.

Odium er den første låten på platen, og en helt ypperlig start på utgivelsen. Faktisk står den for meg igjen som den aller sterkeste låten. Har får man både blastbeats, tøffe riff og en blanding mellom grawling og tonal vokal. Andre godbiter som bør nevnes, er Dead Inside, som umiddelbart høres ut som nyere Metallica, med tøffe overganger og et utrolig rolig kult break og soloparti, The Apostate som tar litt opp tråden etter åpningssporet og The Nightmare Remains Insane med både solide riff og en veldig sterk tekst.

Alt i alt blir Higher Than The Sun en bra debutskive. Tidvis gjennomsolid, men også litt ujevnt fra tid til annen. Kim Sandberg har fått mye oppmerksomhet den siste tiden på grunn av faren, men Sandberg fortjener først og fremst oppmerksomhet for musikken sin. Den er tross alt mye mer interessant. Sjekk ut platen!