Blink-182 eller ”Blink-182 2.0” som man kanskje bør kalle de nå - ettersom at bandet får en slags reboot med denne utgivelsen, gir ut sitt syvende studioalbum 1. juli.

Det er mye som føles nytt med California: Grunnlegger av bandet, vokalist og gitarist Tom De Longe er ute av bildet. Matt Skiba, gitarist og vokalist kjent fra Alkaline Trio er hentet inn. John Feldmann – blant annet kjent fra ska-punk bandet Goldfinger er hentet inn som produsent. Dette er første gang siden 2003 da de brukte nå avdøde Jerry Finn at de bruker en ekstern produsent.

Samtidig som mye føles nytt så er det også tydelig at Blink-182 har sett bakover i tid når de har skrevet disse nye låtene. Flere av låtene har mer til felles med låtene fra perioden 1997-2003 enn låtene på deres seneste utgivelser. Med såpass store forandringer og med tanke på den suksessen bandet tidligere har hatt, som fortsatt gjør at de selger ut store arenaer rundt om i verden er fallhøyden enorm.

Det store spørsmålet blir derfor om California klarer å gjøre Blink-182 relevante musikalsk igjen, noe de egentlig ikke har vært siden Take Of Your Pants And Jacket fra 2001. Ca. 30 sekunder ut i åpningssporet Cynical synger vokalist Mark Hoppus ”are you back again” før trommeslager Travis Barker snur en relativt rolig åpning til en fullenergisk punk-anthem som avsluttes før det har gått to minutter, der også nykomlingen Matt Skiba viser sine egenskaper som vokalist med et angstfullt, sårt og desperat skrikende refreng. Fra dette punktet og fram til 30 sekunder lange Brohemian Rhapsody avslutter Califonria før det har gått 40 minutter beviser Blink-182 at det er mulig å revitalisere seg som band 25 år ut i karrieren. California er definitivt deres beste utgivelse siden starten og av 2000-tallet og kanskje noensinne. Det er vanskelig å sammenlikne et album som gis ut i 2016 med album veldig mange fans har nostalgiske forhold til og som knyttet til ungdomstid, men med dette albumet så beveger i hvert fall Blink-182 seg tilbake til kjernen av hva som gjorde at bandet redefinerte pop-punken på starten av 2000-tallet, samtidig som de peker fremover og har mikset nostalgien med et moderne uttrykk.



Blink-182 fremstår mer dynamiske enn noensinne, de to vokalistene Hoppus og Skiba deler hele veien på vokaljobben og utnytter hverandre i ulike deler av låtene. Hvis det er to ord som på best mulig måte skal beskrive dette albumet så er det, morsomt og fengende. Når man hører på California så slår det deg at det egentlig er lenge siden at Blink-182 har føltes så morsomt og fengende, og kanskje særlig Neigborhoods fremstår nå som fryktelig seigt og kjedelig.

Det er ikke alle låtene som står like godt, men brorparten av sporene på California står veldig sterkt og det er nok av låter som kan bli både radio-hits og fan-favoritter. Albumets sterkeste sider er kanskje særlig refrengene som nesten alle sitter veldig godt det er flere potensielle allsangfavoritter. Dynamikken som nevnt tidligere er også absolutt en styrke, Blink-182 fremstår som en enhet som drar i samme retning og der de tre bandmedlemmene samtidig får utnytter sine individuelle styrker. Tekstene som tidligere kanskje har vært ganske platte og klisjefylte er denne gang en av de store styrkene. Flere av tekstene er angstfulle, med mørke undertoner, men også positive og livsglade. Det er et par ting som gjør at albumet ikke får toppkarakter. For det første, gitarspillingen til Matt Skiba blir litt kjedelig og lite kreativ i forhold til tidligere gitarist Tom De Longe. Tittelen California blir også litt kjedelig av et band som er kjent for sine kreative albumtitler.

California er en forfriskende og fengende utgivelse av et band som forsøker å fortelle verden at de fortsatt er å regne med som noe annet enn et ”greatest-hits band”. Blink-182 som sto i spissen for en pop-punk scene som hadde massiv kommersiell suksess på starten av 2000-tallet, lykkes med å lage et album som mikser den gamle oppskriften med fengende og energisk pop-punk med et moderne og større lydbilde, med mer voksne og nostalgiske tekster.

Blink-182 skal ut på en omfattende USA-turne denne sommeren og høsten, Europa står for tur neste år, og muligens deres første tur innom Norge også.

Anbefalte låter: She’s Out Of Her Mind, Sober, Teenage Satellites, Left Alone, San Diego

California slippes 1.Juli.