Det er tre år siden gutta i Biffy Clyro slapp dobbelalbumet Opposites, hvor de stilte med hele 22 låter. Etter å ha turnert verden i en stund etterpå sa det imidlertid stopp, og bandet avlyste de siste konsertene, med halsen og luftveiene til vokalist Simon Neil som årsak. Etter dette ble det stille fra guttene, før de i januar i år endelig var klare med ny musikk og singelen Wolves Of Winter.

Nå står et splitter nytt album for døren, Ellipsis, som slippes i morgen, 8. juli. Dette er i følge guttene selv et splitter nytt kapittel for bandet, som gjerne har sett på sine utgivelser som små trilogier. Dermed har også skiva fått et litt annerledes, og relativt mye mer nedtonet sound enn de siste utgivelsene; Der gutta tidligere har skvist inn så mye rom og klang og lyd som mulig, har de her heller lekt seg i en mindre radius, og tvistet og manipulert det som var tilgjengelig i nærheten. Låtene er fortsatt store og svært så komplekse, men føles likevel enkle og back-to-basic i forhold til hva man er vant til fra den kanten de siste årene.

Nevnte Wolves of Winter var i så måte en til dels representativ singel - men den ga svært få hint om hva man har i vente. Dermed er det desto greiere at den åpner skiva så man får den ut av veien, før man hopper rett ut i dypet der grunnen er som mørkest, uten å ane hva det er man begir seg ut på.

Men man skal ikke langt ned under overflaten før det åpner seg et fyrverkeri av intrikate og fargerike koraller under deg! Låt nummer to, Friends And Enemies er en av årets kanskje mest fengende låter, og overrasker med flotte melodier, allsangvokaler fra her til evigheten, og et barnekor. Fordi hvorfor ikke. Denne er også en av få låter bandet har spilt live i forkant av albumlanseringen og er en sterk kandidat til en fremtidig singel.

Ellipsis er et svært personlig album, og guttene har vært ærlige på at de mot slutten av - og etter - sisteskiva var langt nede. Spesielt Simon, som etter mange år med suksess begynte å tvile på seg selv, og føle forventingspress på videre arbeid. Som han fortalte Musikknyheter i vårt intervju med bandet i mai, følte han at at han gikk fra å være "Songwriter Si" [Låtskriver Simon] til å være "Songwriter Sigh" [Låtskriver Sukk]. Han og kona dro på en 2 måneders ferie til LA for å koble av, og fikk ryddet opp i sine egne tanker. Dette gjenspeiles i store deler av albumet, hvor Simon rett og slett tar et brutalt oppgjør med seg selv og sin egen oppførsel de siste årene.

Deler av dette fikk vi også høre om på bandets forrige album, da Simon sang om hans og konas ønske om barn mens gjentatte spontanaborter fikk Simon til å tvile på om han var rett mann for henne. Dette er et av temaene han tar opp igjen i den nydelige balladen Re-Arrange hvor han blant annet synger "Listen to me when I say "Darling you're my everything"/ I didn't mean to hesitate/ Please stay with me".

Et annet av skivas aller sterkeste spor er låta Herex, med tunge riff herfra til evigheten, doble basstrommer og til dels black metal-inspirerte partier. Denne er en annen låt med enormt live-potensiale, som man muligens får høre når bandet besøker Oslo i høst. Som et wild-card har guttene også tatt med låta Small Wishes, ei låt Simon fortalte Musikknyheter at de nok ville vente med å spille live til folk var godt kjent med den nye skiva, så de ikke ville forlate venuen i sjokk. Og låta ER temmelig spesiell. Her er det skranglete honky-tonk-piano, plystring og fløyter, og en munter og leken rytme som kunne passet godt inn på en britisk barneTV-serie satt blant villblomster over bølgende gresskledte daler.

Det hele avsluttes med fine People, enda en oppgjørslåt hvor Simon synger at: "I didn’t mean to hurt you/ I didn’t meant to make you cry/ But after all we’ve been through I didn’t think that we’d survive", og "I have the cruelest mouth/ and a sick little tongue". Låta ender albumet med ettertanke heller enn "going out with a bang", noe som overrasker på en positiv måte, etter et album relativt fullt av agressjon, kraft og punch. Dette er et album som mer enn noe annet føles rensende, som en frisk start for et band som har holdt på i 20 år og er på sitt 7. album. Av og til er man bare nødt til å stoppe opp, se seg tilbake, reorganisere de delene som er ødelagt, og la det som fortsatt er i orden få være i fred.

Les vårt store intervju med Biffy Clyro her.