Kråkesølv
Pangea
Kråkesølv har laget nok en vakker og drømmende plate.
Det låter fint, det låter stort og det låter spesielt bra og mektig av tittelsporet ”Pangea” - som eksploderer som et stjernesmell av dimensjoner.
Denne gangen har de fått hjelp av multi-talentet og genierklærte Lars Horntveth fra Jaga Jazzist. Noe som kan høres spesielt godt på låta ”Vi” – som tidvis puster og pulserer som en symbiose mellom Radiohead og Jaga Jazzist – og som til slutt drar seg ut i en lang progressiv affære. Horntveth har satt sine spor over hele plata og han har sikkert bevisst valgt å ikke røre og rote for mye med bandets genuine greie som funker veldig fint på egenhånd. Men – og det er her mitt lille men kommer inn – Kråkesølv har laget en kompakt, en total og en komplett plate. Men - jeg skulle gjerne likt å se enda litt mer av produsent Lars Horntveth på denne platen når han førstes er her – kanskje noe mer tematikk, kanskje noe mer arrangement av stryk eller blås, kanskje noe mer variasjon i instrumentasjonen for å bryte litt med det Kråkesølv-soundet vi allerede kjenner godt fra før. Bare noen enkle kassegitarer og noe nakent piano kunne gjort mye. Men igjen – jeg forstår valgene – man vil gjerne bevare det som er så genuint Kråkesølv.
Det låter som nevnt veldig gjennomført og vi ledes gjennom ni vel arrangerte låter i et drømmende landskap med store klanger. Personlig hadde jeg vel ønsket å høre en progresjon videre forbi de to elektriske gitarene, bassen og trommene – jeg kunne gjerne ha tenkt meg å høre Kråkesølv i noen andre lydlandskap. Tidvis kan det bli litt monotont og enveis lydmessig med de samme valgene som gjøres på samtlige låter.
Tekstmessig er det tidvis stort og ambisiøst – igjen spesielt i tittelsporet ”Pangea”. Jeg synes det er spennende og interessant at de velger å bruke elementer og temaer som Pangea – om kloden slik den var. Og vardøger – en varslende ånd fra gammel norsk folketro. Personlig skulle jeg gjerne ha sett mer av dette universet, av mystikken, av kollasjer som bygger bilder i hodet til lytteren. Men dessverre blir det for min del litt mye du, du e, æ e æ óg over hele linja og litt platt tekstmessig. Men igjen – dette er jo et spørsmål om valgene man tar og smaken.
Høydepunktene etter min mening er tittelsporet ”Pangea”, ”Du mein det som ein trøst” og avslutningen ”Vardøger” – noen vidt forskjellige komposisjoner – den første en eksplosjon, den andre en hengebru av vakker lyd og den siste som en flytende farvel-og-god-natt-sang.
krakesolv.no
Denne gangen har de fått hjelp av multi-talentet og genierklærte Lars Horntveth fra Jaga Jazzist. Noe som kan høres spesielt godt på låta ”Vi” – som tidvis puster og pulserer som en symbiose mellom Radiohead og Jaga Jazzist – og som til slutt drar seg ut i en lang progressiv affære. Horntveth har satt sine spor over hele plata og han har sikkert bevisst valgt å ikke røre og rote for mye med bandets genuine greie som funker veldig fint på egenhånd. Men – og det er her mitt lille men kommer inn – Kråkesølv har laget en kompakt, en total og en komplett plate. Men - jeg skulle gjerne likt å se enda litt mer av produsent Lars Horntveth på denne platen når han førstes er her – kanskje noe mer tematikk, kanskje noe mer arrangement av stryk eller blås, kanskje noe mer variasjon i instrumentasjonen for å bryte litt med det Kråkesølv-soundet vi allerede kjenner godt fra før. Bare noen enkle kassegitarer og noe nakent piano kunne gjort mye. Men igjen – jeg forstår valgene – man vil gjerne bevare det som er så genuint Kråkesølv.
Det låter som nevnt veldig gjennomført og vi ledes gjennom ni vel arrangerte låter i et drømmende landskap med store klanger. Personlig hadde jeg vel ønsket å høre en progresjon videre forbi de to elektriske gitarene, bassen og trommene – jeg kunne gjerne ha tenkt meg å høre Kråkesølv i noen andre lydlandskap. Tidvis kan det bli litt monotont og enveis lydmessig med de samme valgene som gjøres på samtlige låter.
Tekstmessig er det tidvis stort og ambisiøst – igjen spesielt i tittelsporet ”Pangea”. Jeg synes det er spennende og interessant at de velger å bruke elementer og temaer som Pangea – om kloden slik den var. Og vardøger – en varslende ånd fra gammel norsk folketro. Personlig skulle jeg gjerne ha sett mer av dette universet, av mystikken, av kollasjer som bygger bilder i hodet til lytteren. Men dessverre blir det for min del litt mye du, du e, æ e æ óg over hele linja og litt platt tekstmessig. Men igjen – dette er jo et spørsmål om valgene man tar og smaken.
Høydepunktene etter min mening er tittelsporet ”Pangea”, ”Du mein det som ein trøst” og avslutningen ”Vardøger” – noen vidt forskjellige komposisjoner – den første en eksplosjon, den andre en hengebru av vakker lyd og den siste som en flytende farvel-og-god-natt-sang.
krakesolv.no
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>