Leonard Cohen er blitt overraskende produktiv på sine eldre dager. You Want It Darker er nemlig hans 3. album på fire år. Det er produsert av hans sønn Adam Cohen og Patrick Leonard, som er mest kjent for sitt samarbeid med Madonna. Heldigvis har de gått vekk fra det syntetiske lydbildet som har preget platene siden I'm Your Man (1988). Det er mye mer piano og orgel enn billig synth her. Et organisk lydbilde som kler de åtte sterke låtene.

Albumet begynner med singlen You Want It Darker, som allerede er en klassiker. Her synger Cohen om at han er klar for å dø, kompet av orgel og mannskoret fra sin barndoms synagoge i Montreal. Synagogens kantor synger også solo på denne hypnotiske, stemningsfulle, vakre, minneverdige sangen som er den beste jeg har hørt fra Cohen i dette århundret.

Men også resten av albumet er meget bra. Cohen snakkesynger på den vakre poplåta Treaty, som også avslutter plata i en versjon der de første 2,5 minuttene framføres av en styrkerkvartett, før Cohen kommer inn med litt tekst på slutten. Enda bedre er den fengende On The Level (med sjelfull koring ved Dana Glover) og den 50-tallsinspirerte balladen Leaving The Table, der lydbildet utbroderes av steelgitar, mellotron og en vakker tremologitarsolo à la Chris Isaak.



If I Didn't Have Your Love er en nydelig, soul- og gospelinspirert ballade med stemningsfullt hammondorgel og gitarspill. Traveling Light handler om nylig avdøde "So Long" Marianne Ihlen, som Cohen bodde sammen med på den greske øya Hydra. Stemningen blir satt med bouzouki, gresk-inspirert koring, elpiano og strykere.

It Seemed The Better Way har fiolin, orgel, bass og synagogekor i kompet. Vakkert og stemningsfullt, men dessverre platas eneste kjedelige melodi. Teksta er en av flere her som handler om døden. Derimot elsker jeg Steer Your Way, som synges ekstra intenst til tonene av et originalt, fabelaktig strykerarrangement og magisk englekoring ved Dana Glover og selveste Alison Krauss.

You Want It Darker er etter min mening årets aller beste album. Tekstene er som vanlig personlige og handler om kjærligheten, livet og (aller mest) døden. I tillegg er melodiene de beste jeg har hørt fra Cohen og hans medkomponister på mange år. Hvis dette er det siste han gir ut, så har 82-åringen faktisk gitt seg på toppen!