Det har vært en fin høst for fans av electronica, med utgivelser og konserter fra både The Orb, Yello, Vangelis, Jean-Michel Jarre, Enigma og en haug av Spotify- og DJ-artistene. Og jaggu dukker ikke Moby opp i haugen også.

Etter å ha gått litt tilbake til Play-perioden på det forrige albumet, Innocents, har Moby nå tatt en helt annen retning. Glem den avslappende og tilbakelente musikken du forventer å høre på en av de ti millioner Cafe del Mar-samlerne. Her er det fullt driv fra start til slutt!

Det er ikke så mange som husker det grusomme albumet Animal Rights som Moby ga ut i 1996. Her skulle han etter noen år med techno og ambient leke punkartist. Det hele var et mageplask som fikk Bølgen til å framstå en film om springflo.

Så når jeg da sier at det lukter punk over hele These Systems Are Failing må du ikke få panikk. For det er mer i holdning og arrangement det er punkaktig. Det elektroniske ligger tungt over låtene her, men samtidig er alt arrangert med forvrenging på vokal og lyd. Det høres også ut som synthen er kjørt gjennom forsterkeren til en fuzzgitar.

Platen er i tillegg til Moby kreditert til The Void Pacific Choir. Om dette er en spøk, vet jeg ikke, for det er ikke mye kor å spore her, med unntak av på sporet Almost Loved som er som en opprocka versjon av Lift Me Up.

Dette er knalltøft og hardtslående, samtidig som det er catchy som fy. Ikke visste jeg at verden trengte en blanding av new wave, Blondie, Throbbing Gristle, Frontline Assembly og electronica, men etter å ha hørt dette albumet er jeg fullstendig overbevist om at det gjorde vi.

Det er nesten umulig å ikke se for seg et svett konsertlokale hvor alle hopper opp og ned, mens de hoderister, til Break.Doubt.

I Wait For You har et litt typisk Moby-refreng, samtidig som den innehar alle ingredienser jeg har skissert ovenfor. Don’t Leave Me har et særdeles mobysk bassriff som starter låten, men etter hvert blir det et arrangement som Bill Leeb ville gitt høyrehånden sin for.

Andre høydepunkt er den technoaktige Erupt & Matter, den fantastisk herlige electronica-saken Are You Lost in the World Like Me.

Kort oppsummert er dette en knallsterk plate med strålende musikk. Det hadde vært perfekt for Moby å turnere denne på små klubber med et pogende publikum. Eneste ankepunktet er at den er litt for lang og kunne kuttet ut et par litt svakere låter. Annet enn det: Løp og kjøp…. evt stream!