Singer-songwriteren Terry Allen (73) er mer kjent som kunstner enn musiker, og har bare utgitt tre album i de siste tjue årene. Men hans to første regnes som klassikere og er nå blitt remastret: Juarez (1975) og dobbelt-lp-en Lubbock (on everything). Sistnevnte er oppkalt etter hjembyen Lubbock, Texas, som Allen flyttet fra som tenåring. Han er en stor historieforteller og skriver låter som kan være satiriske, personlige eller fengende.

Det er mye fele og steelgitar på Lubbock (on everything), mens Allen selv spiller piano og synger på sin spesiielle måte (slett ikke ulikt Kinky Friedman). Dette er countrymusikk, nesten honkytonk eller outlaw, og stilen kan sammenlignes med Guy Clark, Waylon Jennings og Lubbocks egen Joe Ely. Uncle Tupelo og andre alt.country-band ble influert av hans sanger.

Åpningslåta Amarillo Highway ble covret av Bobby Bare og er i Waylon Jennings-stil. New Delhi Freight Train ble innspilt av Little Feat, og har i Allens versjon togrytmer, tøffe munnspilltoner og en lang outro. Den smektende latinolåta Rendezvous USA har trekkspill, mandolin og Ry Cooders 70-tallssound. To låter byr på blåsere i dixielandstil. The Wolfman of Del Rio (om den berømte dj-en Wolfman Jack) framføres nesten alene ved pianoet. Flatland Farmer og Lubbock Woman er countryfunk.

Lubbock (on everything) er altså et variert album, og tekstene er meget bra. Truckload of Art er virkelig fornøyelig, og på The Thirty Years War Waltz sammenligner Terry Allen sitt ekteskap med Jo Harvey Allen (en kjent skuespiller) med 30-årskrigen, i valsetakt!

Vi får et coverhefte på hele 52 sider, med sjeldne bilder av folk og Allens kunst, samt veldig mye tekst. Først et essay som setter plata i sammenheng med Texas-landskapet, og deler opp sangene i temaer. Så kommer Terry Allens selvbiografiske tekst, et par sider fra hans steelgitarist Lloyd Maines og så litt fra David Byrne, som er fan.