For to år siden debuterte Ludvig Moon med en fire låter lang EP, som blant annet fikk veldig god tilbakemelding her på Musikknyheter.no, og nå har det Oslo-baserte indiepop-bandet endelig kommet med sin første fullengder, Kin.

Lydbildet her på Kin er en god og selvsagt videreføring av det man fikk servert på EP-en for to år siden, der inspirasjonene fortsatt veksles mellom Sufjan Stevens, Smashing Pumpkins, The Flaming Lips og Elliot Smith, og naturlig nok blir det rom for litt kjente Team Me-vibber også (siden vokalist Anders har en fortid i nettopp dette bandet), dog uten at man kan dra likhetsparallellene for langt.

Platen begynner sterkt, der spesielt andre låt ut, When The Storm Breaks, viser bandet fra sin mest spennende side. Dette er ultrafengende indiepop som setter seg fast i hjernebarken og blir værende der. Are We Still viser Ludvig Moon fra en litt mer dempet side, noe som også fungerer bra og sammen med de tidligere singlene Houses At Night og Cult Baby, der sistnevnte virkelig er en perle som har fått god radiorotasjon, så er disse fire låtene det ypperste av det man finner på denne utgivelsen.

Bandet roter seg heller ikke bort på de andre låtene på platen, men i forhold til disse som har blitt nevnt så blir dem mye mer anonyme og dem passerer, i alle fall for undertegnede, nærmest som om man ikke har tenkt så mye på dem. Det er selvfølgelig litt beklagelig, men samtidig viser Ludvig Moon hva som bor i dem på sine virkelig gode øyeblikk, og sannsynligvis vil vi få enda flere av dem neste gang. For det både må og bør komme flere plater fra dette fine indiepopbandet.



Ludvig Moon på Facebook