Haley Bonar har siden debuten i 2003 gitt ut flere album og EP-er. Hun har også lansert et par skiver med sideprosjektet Gramma´s Boyfriend. Hennes siste soloutgivelse viser en mer moden artist som i større grad perfeksjonerer låter innenfor poprock-segmentet enn standard singer-songwriter.

Bonar viser på Impossible Dream at hun er en god låtskriver og fremfører. Flere av de ti sangene på albumet er fengende og vakre, og presenteres i et behagelig lydbilde. Bonars låter, og karriere for så vidt, er absolutt verdt en lytt. Spesielt dersom du har sansen for poprock i samme gate som for eksempel Lissie.

Som lytter skulle du likevel ønske at hun tok større sjanser. Det blir totalt sett for pent og pyntelig. Det skjer lite uventet og Bonar kunne med fordel utfordret mer. Samtidig er det ikke i overraskelsesmomentet at Bonar som artist forsøker å være interessant. Det er (for mange) nok å lytte til hennes gode stemme og måte å synge sine sanger på. Det i seg selv gir en god opplevelse, selv om musikken som ligger rundt vokalen, og måten låtene er bygd opp på, ikke nødvendigvis bringer deg ut av balanse og i ekstase.

Sammen med albumets to første låter, den litt skakke Hometown og Your Mom Is Right, med bassriffet og den følsomme gitaren, er Stupid Face og Jealous Girls låter på Impossible Dream der Bonar viser best tendenser. Her synliggjør hun et potensial til å lage gjennomførte låter som evner å vekke nysgjerrighet.

Impossible Dream er et løft fra tidligere utgivelser. Klarer Bonar på neste plate å bevege seg ut av trygge rammer og være mindre forutsigbar, vil hun bevege enda flere lyttere som søker noe mer enn radiovennlige bilstereo-låter.



Følg Bonar på Facebook