Run the Jewels, Killer Mike og El-P, har på kort tid blitt en av hip hop sine definerende duoer. De to tidligere undergrunnsrapperne har med sin sosiale kritikk, konspirasjonsteorier og store ambisjoner blitt et monster større enn summen av dens deler. Med Run the Jewels 3 balanserer de revolusjonsrap og ønsker om verdensherredømme i en naturlig konklusjon på albumtrilogien.

Albumet åpner med låta Down hvor Killer Mike reflekterer på hvor langt han har kommet i linja "I hope with the highest of hopes, that I never have to go back to the trap and my days of dealing with dope". Dette temaet er et av de viktigste i albumet, spesielt sett fra Killer Mike sin side. I Panther Like a Panther, en klassisk skrytelåt, synger Killer Mike "Who thought the son of Denise would be the leader of people, when he was your house at Morehouse, slangin' pounds of the reefer?". I samme gate er låta Call Tickerton, hvor Run The Jewels forestiller seg at de spiller på Madison Square Garden, det endelige målet for utallige musikere.

Etter åpninga Down, en rolig refleksjon om fortiden, kommer tre skrytelåter på rad før Hey Kids (Bumaye) på nytt lanserer temaet om klassekamp og revolusjon. Det er et tema som startet mer forsiktig i RTJ1, med låter som D.D.F.H og fikk mer plass og mer fokus i RTJ2, med låter som Lie, Cheat, Steal og Close Your Eyes (And Count to Fuck). I RTJ3 er det enda mer fokusert og anarkistisk, tydelig fra linja "Say hello to the masters, on behalf of the classless masses. We showed up, ski masks, picks and axes to murder asses". Det er ikke bare opprørsrap, men en klar romanse med tanken på voldelig revolusjon.

Det er denne dualiteten som er noe av det mest spennende med Run the Jewels, hvordan de balanserer sine egne ambisjoner med ønsket om en bedre verden. Det klareste uttrykket for dette er i siste låta på albumet A Report to the Shareholders / Kill Your Masters, hvor linja "El-P told me 'fuck them devils, Mike, we gon' be millionaires'" forteller at selv om revolusjonsdrømmene kanskje ikke blir oppfylt med det første kan de ihvertfall slå systemet og sørge for et bedre liv for seg selv. Det er en overbevisende måte å kombinere de to tankene på.

Run the Jewels har som vanlig noen utvalgte samarbeidspartnere. I siste låta dukker Zach de la Rocha opp som en reprise av Close Your Eyes (And Count to Fuck), med et enda mer eksplosivt vers enn han leverte forrige gang. Tidligere samarbeidspartner Danny Brown løfter låta Hey Kids (Bumaye) fra første, karakteristisk nasale "Check!". Joi Gilliam legger grunnlaget for hele Down med et smått sørgende, drømmende hook, og Trina sitt hook i Panther Like a Panther er umulig å ikke rappe med til, selv på innpust i bussen i rushtida.

Run the Jewels 3 er det beste Run the Jewels-albumet hittil. Skrytelåtene som ellers er sterkest i RTJ1 har fått en helt ny dimensjon av arena-ambisjonene og blitt mye større og mye mer overbevisende, samtidig som tekstene har blitt enda mer raffinerte i deres blanding av humor og alvor. De sosialt bevisste, revolusjonære låtene, som ellers var sterkest på RTJ2, har også blitt enda mer fokuserte. Run the Jewels sparker hardt oppover og ber konkret om opprør og revolusjon som skal fjerne de som styrer. De konspiratoriske strofene fra D.D.F.H fra RTJ1 og Lie, Cheat, Steal fra RTJ2 har fått mindre plass på RTJ3, og istedenfor har mye sterkere fortellinger fra virkeligheten fått plass, som for eksempel "at the Dem Conven my heart broke apart when I see them march mommas in, as I rap this verse right now, got tears flowing down my chocolate chin" som referer da mødrene til barn som ble drept av politimenn holdt taler under Demokratenes partikonvensjon i 2016.

Ingen andre album er i nærheten av å fange den revolusjonære tidsånden på samme måte som RTJ3 gjør. Det er et album som kan bevege masser både inne i et konsertlokale og utenfor. Musikken og tematikken har en rekkevidde som når langt forbi bare hip hop-fans, og albumet klarer dermed å være en introduksjon og et definerende verk samtidig.