Allerede ved albumtittelen, Apocalipstick, garanteres lytterne selvsikkerhet fra bandet. Albumet viderefører alt det gode fra debutskiva Haxel Princess(2014), men fremstår også mer modent. Det kan fortsatt føles cheesy når det synges oder til smeltet ost, for i likheten med deres tidligere album, står ennå samtiden som et tema for musikken - enten om det er i låta Teenage Girl(Haxel Princess) hvor Creevy omtaler Rob Kardashian som en idiot eller om det er i Trash People(Apocalipstic) hvor Creevy skryter av å bruke samme undertøy tre dager på rad. Cherry Glazer kan være så tidsmessig at det rett og slett kan gå over mot det banale. Samtidig kan man også argumentere for at det er nettopp det som gir Cherry Glazerr attitude - nemlig evnen til å omfavne dette og bruke det for hva det er verdt.



Det er et gledelig gjensyn med fan-favorittene Nurse Ratchet og Sips O’ Poison som har blitt spilt inn på nytt og fått plass på den nye skiva. Men det er også andre høydepunkter, blant annet låta Instagratification som dreier seg om instagram-likes og validering, i tillegg Told You I’d be With The Guys som er et godt eksempel på hvor mye bandet kler å skru opp distortion-knappen et par hakk. Forskjellene mellom de nevnte sangene her er mye av det som er å vente i Apocalipstick. Skiva veksler mellom bold og mykt, men dette er også det som gjør at det fungerer: Det er den myke smidigheten som plutselig kan konverteres til en seig røffhet, samtidig som de også mestrer å fange et moderne syn på det å være ung.

Apocalipstick kan kjennes ut som en polert oppfølger av Haxel Princess, men dette oppleves på ingen måte som negativt. Tvert imot kan det kjennes oppløftende og betryggende, det er en pekepinn på at Cherry Glazerr er på riktig vei og at Apocalipstick er akkurat slik tittelen lover; urokkelig, skapende og kult.