Savner du den gode gammeldagse countryen fra før "the Nashville Sound"? Den som hadde sin storhetstid på 50-tallet og en rekke glimrende sangere i George Jones-tradisjonen. Sørlendingen Jørund Vålandsmyr, vokalist og låtskriver i Country Heroes, ligner ikke på noen andre, og har en vakker, sår, stilrein stemme med en herlig countryknekk. Det blir heller ikke feil å kalle ham en countrycrooner, og tekstene er virkelig gode på debutalbumet Southern Insecurity, som også har mye humor og ironi. Over et Old School Country-sound svever steelgitaren til Tore Blestrud (mest kjent som produsent for Roy Lønhøiden). Bjørn Haglund, som er gitarist i Beat Tornados, spiller trommer i bandet.

Etter en anonym åpning kommer det første høydepunktet: Since I Started To Drink. Glimrende gitartwang og solo ved Daniel Gullien, og ei super, ironisk og morsom tekst der jeg siterer: "Lately I've taken care of myself in the least most healthy way / And my liver keeps on begging me for one spare day." Så følger den fengende førstesinglen She's My Baby, som har et glimrende refreng og en artig cha-cha-cha-avsluting.

Nothing's All That's Left byr på et herlig driv og pur vellyd. Trying To Survive These Blues er albumets beste ballade og har tragikomisk tekst. Lydbildet til den nye singlen Southern Insecurity er en nytelse å høre på - særlig Terje Kinns banjoklimpring, som ligger i bakgrunnen hele tida, og gitarspillet i mellompartiet. Jeg digger også shuffle-beaten i Darling, som ellers har en fin pianosolo ved Martin Caspersen (The Tables, Ljodahått).

Men det er de to sangene som ironiserer over gamle dagers stoffer som er aller best på plata: My Sweet Gabardine og Polyester Is Still The King. Melodien til sistnevnte er som snytt ut av 50-tallets countrysound, jeg ler godt av teksta, og svarvokalen til bandet er gøyal (Ja, den minner faktisk litt om Prima Veras Du er min darling Britt).

Country Heroes er et ubeskrevet blad for de fleste, men deres Southern Insecurity må da være en av de beste norske countrydebutene gjennom tidene. Eneste minus er Vålandsmyrs "norske" engelskuttale. Ellers nøler jeg ikke med å anbefale albumet til folk som liker Asleep At The Wheel, Johnny Cash, George Jones og Buck Owens.