Den amerikanske duoen Foxygen slo gjennom med sitt kritikerroste tredjealbum ...And Star Power i 2014. Der var de eksperimentelle på samme måte som Todd Rundgren var i 1973 på A Wizard, A True Star. Og nettopp hans og Sparks' kunstpop har også influert Hang. Rytmeseksjonen er lånt fra Lemon Twigs, og Matthew E. White har arrangert strykerne som preger nesten hver låt. Produksjonen er inspirert av Jim Steinman (se Meat Loaf).

Albumet starter med to glimrende, meget forskjellige låter: Fjorårssinglen Follow The Leader er blue-eyed soul med strykere, mens Avalon har utallige taktskifter, partier som minner om en Broadway-revy på 30-tallet, massiv koring, blåsere og et refreng som låner mye fra ABBAs Waterloo. Intet mindre!



Så roer Foxygen seg ned på balladen Mrs. Adams, som er inspirert av David Bowie sånn circa Ziggy Stardust, samt Frank Zappa (hør på mellompartiet med vibrafon, så skjønner du). Fullt orkester og taktskifter preger også America, som begynner som en Rufus Wainwright-aktig ballade, men ender i pompøs, slitsom Queen-pop. Bedre er den nydelige On Lankershim, der jeg digger det organiske lydbildet med orgel og steelgitar.

Sistnevnte glir over i to anonyme låter, før albumet avsluttes med den pompøse, men deilige Rise Up. Det er vanskelig å like alt på Hang. Men, om ikke annet underholder Foxygen lytteren. Dette er morsom popmusikk, riktignok noe slitsom i lengden, men et bedre album enn forgjengeren.