Med Vektlaus gjør Daniel Kvammen uttrykket "det vanskelige andrealbumet" til skamme. Låtene kommer som perler på rad og rekke. Ingenmannsland åpner albumet rolig, før rytmene går over til noe mer dansbart. Selv om Daniel Kvammen synger eg flyg aleine i detta store universet / som ein brennande komet, blir jeg glad av sangen.

Daniel Kvammen hadde egentlig bestemt seg for å ikke lage sanger som handlet om bruddet, etter det ble slutt med kjæresten. Likevel ble Vektlaus nettopp et oppbruddsalbum. Heldigvis. For han gjør savnet og lengselen til noe vakkert. Me to var ikkje lagd for denne verden er så vakker at hjertet brister. At låta i tillegg er meget tydelig inspirert av Håkan Hellström gjør ingenting - tvert imot. De som kjenner til Håkan Hellström vil for øvrig kjenne igjen inspirasjonen i flere låter.



Me to dansar ikkje for moro skyld er første singel fra Vektlaus, og det er ikke uten grunn. Alvoret som ligger i bunn av teksten blandet med den fengende melodien er en kombinasjon som det er lett å like.

Et glimrende eksempel på hvor dyktig låtskriver Daniel Kvammen er, finner vi i for eksempel Her kjem samtida:
Blodrau himmel over meg
Dei trekk grenser, eg ser du gret
og si meg sorglaust kva du treng
for eg lovar eg er din venn
heilt til jorda fell.

Vektlaus avsluttes med nydelige Det beste venter fortsatt. Det tviler jeg ikke på. Daniel Kvammen har garantert fortsatt mye å by på.