
Steve Hackett
The Night Siren
Urettferdig at tidligere Genesis-gitarist ikke er på listen over de store gitargudene.
Siden han forlot Genesis i 1977 har Steve Hacket rukket å gi ut hele 26 soloalbum. I tillegg var han i 1986 med i bandet GTR, som var laget sammen med en annen stor progrockgitarist, Steve Howe fra Yes.
Han ga for fire år siden også ut et album sammen med Chris Squire, bassisten fra Yes, under gruppenavnet Squackett. På toppen av det hele var han også med på seks studioalbum med Genesis på 70-tallet. Han forlot bandet fordi han følte at han ikke fikk slippe til musikalsk.
Det er altså en mann med en lang musikalsk historie som akkurat nå er ute med The Night Siren. En skulle tro at en mann som har gitt ut så mye musikk hadde begynt å gå tom, men denne platen er stappfull av ambisiøs musikk som henter innflytelse fra det meste av verden. Den er også innom en rekke stilarter, med en svært rikholdig instrumentering. Til og med munnspill og didgeridoo.
I mindre kapable hender enn Hacketts kunne det ovenfornevnte bety en plate som manglet fokus. Men han går fra folkemusikk, via sekkepiper, til østeuropeiske klangbilder, symfoniorkester, barnekor, peruanske toner og didgeridoo som om det var en lek.
Spesielt mektig er Fifty Miles from the North Pole, inspirert av en hendelse hvor han faktisk holdt en konsert i den avstanden fra Nordpolen, under en stjernehimmel fylt av nordlys (noe som også refereres til på plateomslaget).
El Niño er en instrumental tour de force med umiskjennelig Steve Hackett-gitar, samt flammende trommer og symfoniske lyder. Dette er prog med stor P.
Dette er likevel ikke prog for den som liker sjangeren på sitt mest eksperimentelle, hvor eksperimentering av lyd går på bekostning av melodi. For når Hacket går løs er det det melodiøse som står i sentrum. Og han gjør det bra! Det er likevel ikke noe som er krevende her for en som er bevandret i progverden. Det er også til tider svært fengende, spesielt låtene med melodier som du vet du kunne vært hits på AM-radio i USA i hine hårde dager.
Hackett har et trofast og stort nok publikum til at han kan gjøre som han vil. Men hadde det vært mer rettferdighet i verden ville navnet hans vært oppe på himmelen med gitarhelter som Santana, Clapton og Van Halen. Det er også låter her som disse herrene ville gitt høyrearmen sin for. Bare hør på flamencospillingen på Anything But Love og deretter det fengende refrenget.
Om du ikke er kjent med Hacketts musikalske verden er The Night Siren et strålende startpunkt.
Han ga for fire år siden også ut et album sammen med Chris Squire, bassisten fra Yes, under gruppenavnet Squackett. På toppen av det hele var han også med på seks studioalbum med Genesis på 70-tallet. Han forlot bandet fordi han følte at han ikke fikk slippe til musikalsk.
Det er altså en mann med en lang musikalsk historie som akkurat nå er ute med The Night Siren. En skulle tro at en mann som har gitt ut så mye musikk hadde begynt å gå tom, men denne platen er stappfull av ambisiøs musikk som henter innflytelse fra det meste av verden. Den er også innom en rekke stilarter, med en svært rikholdig instrumentering. Til og med munnspill og didgeridoo.
I mindre kapable hender enn Hacketts kunne det ovenfornevnte bety en plate som manglet fokus. Men han går fra folkemusikk, via sekkepiper, til østeuropeiske klangbilder, symfoniorkester, barnekor, peruanske toner og didgeridoo som om det var en lek.
Spesielt mektig er Fifty Miles from the North Pole, inspirert av en hendelse hvor han faktisk holdt en konsert i den avstanden fra Nordpolen, under en stjernehimmel fylt av nordlys (noe som også refereres til på plateomslaget).
El Niño er en instrumental tour de force med umiskjennelig Steve Hackett-gitar, samt flammende trommer og symfoniske lyder. Dette er prog med stor P.
Dette er likevel ikke prog for den som liker sjangeren på sitt mest eksperimentelle, hvor eksperimentering av lyd går på bekostning av melodi. For når Hacket går løs er det det melodiøse som står i sentrum. Og han gjør det bra! Det er likevel ikke noe som er krevende her for en som er bevandret i progverden. Det er også til tider svært fengende, spesielt låtene med melodier som du vet du kunne vært hits på AM-radio i USA i hine hårde dager.
Hackett har et trofast og stort nok publikum til at han kan gjøre som han vil. Men hadde det vært mer rettferdighet i verden ville navnet hans vært oppe på himmelen med gitarhelter som Santana, Clapton og Van Halen. Det er også låter her som disse herrene ville gitt høyrearmen sin for. Bare hør på flamencospillingen på Anything But Love og deretter det fengende refrenget.
Om du ikke er kjent med Hacketts musikalske verden er The Night Siren et strålende startpunkt.
FLERE ANMELDELSER
Kevin Morby - More Photographs (A Continuum)
Mye mer enn en kompanjong til fjorårets sterke album. >>
Harald Otterstad og Tor Andersen - Aunt Mary - Never Stop Your Wishful Thinking
Forbilledlig biografi om et av Norges beste 70-tallsband >>
Perry Dear and the Deerstalkers - Oh Dear! Perry Dear and the Deerstalkers in London
Bra 60-tallsretro fra norsk band >>
Honey Dijon - Black Girl Magic
Klassisk housemusik med attityd, och som får folk att stampa fötter. >>
El Caco - Uncelebration
Etter ein solid pause er El Caco igjen ute med ny musikk. Det har blitt litt nytt, men umiskjennelig likevel. >>
The Tallest Man on Earth - Henry St.
Svenske Kristian Matsson, bedre kjent under artistnavnet The Tallest Man on Earth, har gått fra soloprosjekter til å spille inn sitt nyeste album med et komplett band. >>
Metallica - 72 Season
Du veit kva du får, men legendene i Metallica imponerar likevel med 72 Seasons >>