Den nye indie-supergruppen BNQT (uttales banquet) ble startet av Eric Pulido fra Midlake. Med seg på laget har han blant annet Ben Bridwell fra Band of Horses, Alex Kapranos fra Franz Ferdinand, Fran Healy fra Travis, Jason Lytle fra Grandaddy, som alle synger og har skrevet to låter hver på platen.

Konseptet til BNQT kom til Pulido under turnéen rundt Midlakes album, Antiphon i 2013. Ved å samle en gjeng med musikere han har blitt venner eller delt scene med gjennom tiden, satte Pulido i gang med å etablere et miljø hvor de kunne samarbeide mer:

–That's what art is about for me, creating with other people that you love and appreciate , som han selv uttalte.

Når de nå er ute med debutalbumet, har det fått navnet Volume 1 og er en indierock-plate med et tidløst preg, som like gjerne kunne vært skrevet for 40 år siden. Så kan man selvfølgelig spørre seg hvor grensen går mellom tidløst og utdatert. For på store deler av albumet, føler jeg at det heller mot det siste. Dette blir aldri spesielt spennende, men en et enkeltlåter og bra studioproduksjon gjør at gjennomlyttingene ikke føles som totalt bortkastet tid.

Platens åpningsspor Restart er noenlunde fresht og tidvis vakre100 Million Miles gjør at «supergruppen» kommer ut av det med bittelitt ære i behold. For bortsett fra de to låtene, er materialet rett og slett syltynt. Bra band og bra produksjon er ikke nok.

Dette er resultatet av fem vokalister som prøver å puste nytt liv i karrierer som er preget av at de ikke lenger er musikalsk relevante. Men istedenfor blir Volume 1 bare en bekreftelse på akkurat det. Bra gjennomført, men kjedelige låter og absolutt ingen overraskelser. Ingen tvil om at det er en dyktig gjeng, men veldig rart at de var enige om at dette var en plate som verden trenger.