Retro: Singles-Original Motion Picture Soundtrack
"Fortida er ikke hva den en gang var" (tittel på Knut Kjeldstadlis innføring i historiefaget fra 1992)
Berlinmuren falt i, til de fleste overraskelse, i november samme år. Med den ble også muren som delte Europa og verden etter hvert revet. Oppløsningen av en ideologisk verdensorden (dvs. kommunismen) ble feiret med tanketom hårrock på begge sider av den revne muren. Noen år senere var hverdagen i vest tonesatt av en helt annen, og alvorstung gjeng.
Våren 1992 var regissør Cameron Crowe ferdig med spillefilmen Singles fra hjembyen sin, Seattle. Filmen klarte å fange et musikkmiljø i emning, som et bakteppe for en nokså lett (og likevel ganske god) romantisk komedie om unge voksne som strever med å finne sin plass i livet og i samfunnet. Crowe traff tidsånden på hodet, både skildringen av menneskene i Seattle og musikken fikk gjennomslag langt utover byen. Filmmusikken ble faktisk utgitt to og en halv måned før filmen hadde premiere i september samme år. Dette lydsporet har tålt tida mye bedre enn bildene, det er derfor den også i disse dager relanseres på vinyl og CD, med 18 bonusspor.
Singles-samlingen klarer på en imponerende måte å oppsummere hele grunge-historikken, på et tidspunkt da den såvidt hadde fått fotfeste. Inspirasjonskildene er representert ved en Led Zeppelin-cover, en Jimi Hendrix-låt (Hendrix var før ivrig fra Seattle), og to spor av The Replacements-grunnleggeren og -låtskriveren Paul Westerberg. Begynnelsen av Seattle-sounden uttrykkes ved Mudhoney og Mother Love Bone, mens mesteparten av låtene kommer fra tre av de mest sentrale bandene Pearl Jam, Alice in Chains og Soundgarden (inkl. sololåt fra Chris Cornell). I tillegg er både Screaming Trees og Smashing Pumpkins representert. Flere av låtene var ikke med på bandenes egne utgivelser, selv om de er mer enn gode nok. Særlig Pearl Jams State of Love and Trust har i ettertid inngått som en av de store låtene i bandets katalog.
Bonusplata innledes med Touch Me, I’m Dick av Citizen Dick, det konstruerte bandet som opptrer i filmen med skuespiller Matt Dillon som frontfigur. Låta er opprinnelig Mudhoneys Touch Me I’m Sick. Den største bonusen på plata er Chris Cornells 1992-EP Poncier. Jeg kjente fra før av bare til sangen Seasons som var med på den opprinnelige filmusikk-plata Singles. Nå fikk jeg endelig med meg de fire siste sporene på EPen, der særlig Flutter Girl og Missing utmerker seg som drivende gode låter, i tillegg til en tidlig utgave av Soundgarden-hiten Spoonman.
I dag framstår denne tidsperioden som uskyldig, optimistisk og oversiktlig. Ettertida har, som alltid, glemt kaoset og usikkerheten som rådet i samtida. Vesten var fortsatt preget krakket i 1987, med relativt høy arbeidsledighet og økonomisk stagnasjon. På toppen av dette kom altså en stor verdenspolitisk omveltning. Det var ikke gitt at framtida var lys. Det var i dette klimaet at grungen vokste fram og fikk gehør over hele verden. Og nå, 25 år etter, lurer jeg fortatt på om framtida er lys, mens jeg hører på de dystre (og avdøde) mennene fra Seattle skrike ut sine mørke verdensbetraktninger.
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>
Marika Hackman - Big Sigh
På sitt første album på 5 år er Marika Hackman tilbake med et album som kan best beskrives som trygt. >>