
Queens Of The Stone Age
Villains
QOTSA byr opp til dans med hitmaskin Mark Ronson.
Mitt første minneverdige møte med Queens Of The Stone Age var i 2008, en klissvåt sommerkveld på Norwegian Wood. Et svært entusiastisk publikum ble møtt av fem bleike og matforgiftede alfahanner som nektet å la seg stoppe av litt sjukdom. Og de leverte varene hele veien, men da en ung fyr i salen kaster en slitt Converse-sko rett i ansiktet på vokalist Josh Homme får han nok. Han peker ut den skyldige og inviterer ham opp på scenen for å bli jult opp.
I deres syvende utgivelse, Villains, inviterer ikke QOTSA til håndgemeng. De byr opp til dans. Men ikke en hvilken som helst dans. Med et lydbilde som varierer fra den gode gamle riffbaserte lydmuren av stonerblues-riff, som vi kjenner godt igjen fra Era Vulgaris og Songs For The Deaf, til eksperimentell sving som får det til å dundre i brystkassa og vrikke på foten. Den attituden de er kjent for, og som jeg husker fra den våte kvelden ved Frognerbadet, er definitivt tilstedeværende. Gutta spiller rock’n’roll. Men denne gangen med en liten dose 50-talls twist.
Villains er gitt ut på det uvhangige plateselskapet Matador, og er som sagt produsert av Mark Ronson, som har jobbet med artister som bl.a. Adele, Lady Gaga og Amy Winehouse. Han er aller best kjent for Bruno Mars-låta Uptown Funk som nå har over 750 millioner avspillinger på Spotify. Vokalist, og eneste gjenværende originalmedlem, Josh Homme, forteller i et intervju til NME at han møtte Ronson da han la gitarspor på Lady Gagas Perfect Illusion og at de deretter knyttet kjennskap med sene kvelder på byen.
Samarbeidet annonserte de tidligere i sommer i en promovideo på Youtube, regissert av musiker Liam Lynch. Bandet blir, i en løgndetektortest, stilt en rekke spørsmål angående kommende album. Frontmann Homme svarer løgnaktig på samtlige spørsmål, helt til han avslutningsvis får et siste spørsmål: “Do you like to dance?” Han snur seg til kamera og avslutter: “Why, yes. Yes I Do".
Villains' første spor, Feet Don't Fail Me Now, starter mystisk. Med distanserte uidentifiserbare lyder, og en seig og staccato trommerytme, øker musikkens intensitet i takt med forventningene. Før to minutter har passert smeller det, og det som treffer er forvrengte bluesbaserte riff samkjørt med stramme fengende rytmer og Josh Hommes fengende vokallinjer. Queens Of The Stone Age har altså ikke mistet seg selv, slik noen kanskje fryktet. Skiva fortsetter deretter med singelen The Way You Used To Do og her er Ronson's stil mer tilstedeværende. Her skal det danses! Og det minner mer om Eagles of Death Metal enn QOTSA.
Og innen låt nummer tre mistenker jeg at denne skiva også er av den eksperimentelle sorten. Dette er Hommes musikalske lekeplass hvor Mark Ronson skrur lyd og veileder. "I think one of the true joys of being in a rock’n’roll band is to define expectations just so you can defy them.” sier Josh Homme til NME. Og på den tredje låta, og albumets beste, Domesticated Animals gjør han alvor av sine ord. Etter The Way You Used To Do forventer jeg mer av det samme. Derimot serveres noe dissonant og grumsete med skeive takter.
Låtene strekker seg på eksperimentelt vis i flere retninger og gjør at noen av låtene skiller seg ut, og kanskje også når et videre publikum. Men det mangler en rød tråd og et litt mer forsont lydbilde på Villains. Som de tidligere har hatt på bl.a. Songs For The Deaf. I tillegg mangler skiva noen av det man kan forvente av en hitmaskin. Nemlig hiter. For med unntak av The Way You Used to Do og Feet Don't Fail Me Now er det få låter som fester seg i hukommelsen og fenger helt umiddelbart.
FLERE ANMELDELSER
OMD - Bauhaus Staircase
OMD gjør som de har lyst og markerer sitt 45-årsjubileum på ypperste måte. >>
Steven Wilson - The Harmony Codex
Visjonæren innenfor progrock bryter alle regler og leverer et post-pandemisk mesterverk. >>
Adama Janlo - Misaligned
Brilliant og enestående begynnelse. En stemme det er vanskelig å glemme. >>
Kardang - Rizky Biznizz
Sørlandsbandet Kardang er ute med sin andre fullengder, og den gir deg rein, hard og pur rock ‘n roll. >>
Rival Sons - Lightbringer
Rival Sons gir ut sitt andre album for året, og Lightbringer står ikkje tilbake for det første. >>
Spurv - Brefjære
Spurv er tilbake med eit nytt og ambisiøst album, som imponerar med store orkester og tunge gitarar i skjønn harmoni. >>
Trevor Rabin - Rio
Forrige vokale soloalbum kom i 1989. 34 år, 50 soundtracks og 200 konserter senere knaller Trevor Rabin til! >>
Pseudo Fruit - Heavy Nydelig
En norsk trio med full klaff og tre rette: ferdigheter, referanser og kreativitet. >>