Jeg har sett Ariel Pink en gang, på en festivalen Le Guess Who? i Utrecht i Nederland for et par år siden. Ariel Rosenberg, som han heter, opptrådte med bandet sitt på slutten av festivalens siste dag. Den brokete forsamlingen besto, ved siden av Rosenberg, blant annet av en trommeslager i bikini. Don Bolles (f. 1956!), med fortid i blant annet punkbandet Germs, bar badetøyet med den største selvfølgelighet. For Venneslas Krf-ordfører ville disse typene være et tydelig bevis på det sekulære samfunnets forfall.

Rosenberg har et nokså begrenset repertoar som vokalist og drev ikke med noe publikumsfrieri mellom sangene. Han sang likevel med en smittende intensitet og sammen med det dyktige bandet spredte han både skrullete psykedelia og søtladne melodier utover et takknemlig publikum.
Siden 2002 har han gitt ut 12 album, hvorav 9 er med bandet Haunted Grafitti, i tillegg har han komponert en ukjent mengde låter som ikke har fått noen offisiell utgivelse. De fleste platene er preget av en litt grøtete lo-fi-produksjon, men fra 2010 og framover har Ariel Pink blitt stadig renere i kantene. Dedicated to Bobby Jameson er nok en av de fineste produksjonene til Ariel Pink, både lyd- og låtmessig.

Time To Meet Your God åpner repetitivt og gjenkjennelig: “Time to meet your God/Time to meet the Lord, thy God/Time to get with God/Time to face the grace of God/Allahu akbar!” Dette minner mest om en latterliggjøring av religion, men det er ikke godt å vite hva Ariel Pink egentlig mener. Han holder seg i himmelen også på neste spor, Feels Like Heaven, men her stopper også likheten mellom låtene. En vakker og lys melodi skinner gjennom hele sangen og teksten handler tilsynelatende om uskyldig og ren kjærlighet. Tekstlinjen “I'll be your dreamboat lover and roll the dice/We'll shine in paradise/Get to know the things you fantasize” antyder imidlertid at uskylden nok er tapt.

Tittellåta høres ut som den er hentet den første Nuggets-samlingen (samleplate med oversette låtskatter fra 1960-tallets psykedelia-musikk). Refrenget er svært medrivende med Ariel Pinks gjenkjennelige «Hey!»- koring i midten. Låta forteller historien om Jameson som plata er dedisert til: «He was a Tinseltown Tranny/And mayor of the Sunset Strip/A Tinseltown Tranny/And mayor of the Hollywood Hills”. En overflatisk research (dvs. Google og Wikipedia) gir ikke noe treff på Jameson som transvestitt. Pitchfork skriver en del om Jamesons tragiske livshistorie om en tungt markedsført pop-hype som raskt ble glemt. Kred-nettstedet antyder at Ariel Pink speiler seg selv i Jamesons historie. Han er i alle fall kjent for en nokså mangetydig seksuell framtreden, og har kommet med en del uttalelser som har avstedkommet både fortjent og ufortjent kritikk. For tre år siden fikk han blant annet gjennomgå for noen sleivete uttalelser om Grimes og Madonna.

Bubblegum Dreams er en absurd pop-perle som som i likhet med tittellåta henter inspirasjon fra psykedelia-perioden i siste halvdel av 1960-årene.

Another Weekend er melodimessig i nært slektskap med Feels Like Heaven. Tekstlig er sangene motsetninger. Another Weekend handler om ensomhet og savn, uten at det kommer fram hvem som savnes, eller årsaken til ensomheten. «To log me in and out of my life” kan tilsi at dette dreier seg en lengsel etter fysisk kontakt i en hverdag dominert av virtuelt samkvem.



Frontfigur og vokalist i Deerhunter, Bradford Cox, som spilte etter Ariel Pink på den ovenfor nevnte festivalen, hevdet overfor publikummet at vi nettopp hadde hørt den beste artisten i vår tid. Det er jo en frisk påstand, men Ariel Pink er utvilsomt en av de mest interessante stemmene i en stadig mer strømlinjeformet musikkbransje, noe som ytterligere bekreftes med den sterke Dedicated To Bobby Jameson.