Dig Deeper, med røtter fra Oslo og Bergen, er ute med sitt tredje album, In Central European Time. Albumet inneholder seks låter og er godt gjennomført med mange lekre detaljer.

Betegnelsene for å beskrive bandets musikalske uttrykk har vært mange, og i et intervju her på Musikknyheter.no sier de selv at de havner et sted mellom kosmisk americana og psykedelisk rock. Det er en treffende beskrivelse. Dig Deeper har en fin blanding av en litt mer svevende americana og drømmende psych-rock. Bandet leverer låter som sniker seg både inn på og inn i lytteren.



Det er spennende og utfordrende, behagelig og avslappende, å lytte til Dig Deeper. Kvaliteten og dynamikken i bandets låter fungerer bra i samspill med Anders Møllers (Kåre & the Cavemen og My Midnight Creeps bl.a.) produksjon. Her er også gode bidrag fra blant annet Torgeir Waldemar, men det er Dig Deeper selv som sørger for at In Central European Time er en god utgivelse.



Det gjelder først og fremst en stødig rytmeseksjon og et svimlende bra gitarspill anført av allsidige Øyvind Braut. Tekstmaterialet virker å være preget av en politisk bevissthet om en urolig tid i Europa og verden for øvrig, og vokalist Einar Kaupang leverer godkjent. For denne lytteren er vokalen hos Dig Deeper ikke så interessant som det instrumentale. Det er når det eksperimenteres, når den tunge bassen og beaten ligger der og durer og gitarene herjer, at Dig Deeper imponerer mest og nysgjerrigheten er størst. Vokalen klarer ikke i like stor grad å prege låtene. 



Alle seks sporene på albumet befinner seg ikke på like høyt nivå. Enkelte låter skiller seg helt klart ut og viser hvilket maksnivå Dig Deeper har inne. Det er godt gjennomført i How Can I Be Certain og Don´t Ask Too Much i første halvdel av albumet, men det er den over ti minutter lange avslutningen, Sky Brown Sky, hvor det virkelig er digg. Her forenes det kosmiske og psykedeliske i Dig Deepers americana-rock på en mesterlig måte.



Følg Dig Deeper på Facebook