Robert Moses & The Harmony Crusaders
Plutonic Friends
Enformig, velspilt rootsrock
Amerikaneren Robert Moses (51) har bodd i Norge i 22 år. Sammen med bandet The Harmony Crusaders ga han ut albumet Self-Developing Country i 2013. Oppfølgeren The Road to Revelation er en mørkere affære. Lydbildet kan beskrives som når The Band møter Dr. John i en sydende gumbo. Det er ingen fengende låter på denne blues-infiserte, hardtrockende rootsrockplata. Dessverre er det heller ikke mange gode melodier her.
Men albumet begynner bra. Alive in the Flood har en herlig bluesgroove og slidegitarsolo. The Harmony Crusaders' kvinnelige medlem Malin Pettersen er kjent fra Lucky Lips. Men hennes vakre stemme blir brukt lite her. Unntaket er den sensuelle og vakre balladen Last Lullaby, som hun synger alene. Ellers hører vi hennes harmonivokal på The Sad Sound of Goodbye. De fire andre medlemmene spiller meget bra, bl.a. på instrumenter som trekkspill, steelgitar, mandolin og banjo
Resten av plata durer av gårde, men mangler særpreg. Anders Møller (Kåre & The Cavemen) og Torgeir Waldemar har produsert. Waldemars lydbilde kan sammelignes med Robert Moses'. Men han skriver bedre låter. Instrumentalen Hipster Cripple er veldig monoton. Bedre er den sju minutter lange Plutonic Friends, som begynner med indiansk "chanting" og ender med Robert Moses' monolog.
Robert Moses & The Harmony Crusaders er et dyktig band, men deres nye album The Road to Revelation falt ikke i like god smak hos denne anmelderen som forgjengeren gjorde. Imidlertid tror jeg den vil appellere til folk som liker ørkenblues (f.eks. Atlanter), 16 Horsepower, Wovenhand og Dr. John.
Men albumet begynner bra. Alive in the Flood har en herlig bluesgroove og slidegitarsolo. The Harmony Crusaders' kvinnelige medlem Malin Pettersen er kjent fra Lucky Lips. Men hennes vakre stemme blir brukt lite her. Unntaket er den sensuelle og vakre balladen Last Lullaby, som hun synger alene. Ellers hører vi hennes harmonivokal på The Sad Sound of Goodbye. De fire andre medlemmene spiller meget bra, bl.a. på instrumenter som trekkspill, steelgitar, mandolin og banjo
Resten av plata durer av gårde, men mangler særpreg. Anders Møller (Kåre & The Cavemen) og Torgeir Waldemar har produsert. Waldemars lydbilde kan sammelignes med Robert Moses'. Men han skriver bedre låter. Instrumentalen Hipster Cripple er veldig monoton. Bedre er den sju minutter lange Plutonic Friends, som begynner med indiansk "chanting" og ender med Robert Moses' monolog.
Robert Moses & The Harmony Crusaders er et dyktig band, men deres nye album The Road to Revelation falt ikke i like god smak hos denne anmelderen som forgjengeren gjorde. Imidlertid tror jeg den vil appellere til folk som liker ørkenblues (f.eks. Atlanter), 16 Horsepower, Wovenhand og Dr. John.
FLERE ANMELDELSER
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>
David Gilmour - Luck and Strange
Nei, David, dette er ikke det beste du har gjort siden The Dark Side of the Moon. >>