Susanna Wallumrød har sunget mange coverlåter i duoen Susanna & The Magical Orchestra, der Morten Qvenild spilte musikken på sine mange keyboards. På Go Dig My Grave blir Susanna kompet av tre kvinner: italienske Giovanna Pessi på harpe, Ida Hidle (kjent fra bandet Skadedyr) på trekkspill og Tuva Syvertsen på fele. Sistnevnte kjenner vi fra Valkyrien Allstars, som nå heter Valkyrien. Pessi og Susanna har tidligere lagd et album sammen: If Grief Could Wait (2011).

Åpningslåta Freight Train er ei gammel folkevise som fikk sin renessanse under skifflebølgen på 50-tallet. Men jeg har aldri hørt en flottere versjon enn Susannas! Så følger Purcells arie Cold Song fra operaen King Arthur, or The British Worthy (1691), som Susanna synger på en enkel og uttrykksfull måte.

Albumet har også en komposisjon av Susanna, Invitation to the Voyage, som er skrevet til Baudelaires diktsamling "Ondskapens blomster". Sangens lyriske symmetri og modale harmonier minner om den europeiske middelalderballadetradisjonen. På Rye Whiskey og tittelsangen befinner vi oss i den amerikanske folkemusikktradisjonen fra Appalachene. Den sparsommelige instrumenteringen bidrar til å gjøre disse sangene til store lytteropplevelser.



Men Susanna tolker også pop og rock på plata. Perfect Day er en lavmælt og fin versjon av Lou Reeds klassiker. Enda bedre liker jeg versjonen av Joy Divisions Wilderness, med "svarvokal", keyboardsriff og skurrende felegnikk. Lilac Wine ble skrevet i 1950, men er mest kjent i hitversjonen til Elkie Brooks fra 1978 og Jeff Buckleys innspilling fra 1994. Jeg elsker fraseringen til Susanne på denne vakre balladen.

Det flotte coveret er et verk av grafikeren og bildekunstneren Arne Bendik Sjur. I 2014 lånte han bort to versjoner av "En stær" til Susannas album Meshes of Voice, og her har hun fått låne "Sprodromantis Lineola" i seks ulike versjoner til digitale singler samt albumet i cd- og vinylutgave. Dette er det latinske navnet på en afrikansk kneler, som er et insekt.

Susanna har med Go Dig My Grave lagd et av sine beste album. Hun setter sitt særpreg på sangene, og den sparsommelige instrumenteringen (som også inkluderer perkusjon) fungerer meget godt.