Hollow Hearts ble dannet i Tromsø på tampen av 2016. Kvartetten har utgitt to singler før de nå albumdebuterer med Annabelle. Musikken ligger i grenselandet mellom folk og americana, med avstikkere til blues, pop og rock. Tekstene er gode, men mange av melodiene er for stillestående og like. Mye her blir for pent og pyntelig. Men det fins noen gode unntak.

Albumet begynner og slutter med bassist Ida Karoline Nordgårds lavmælte instrumental/tittelkutt Annabelle. Resten er skrevet av vokalist/gitarist Ida Løvheim alene eller med andre i Hollow Hearts. Et stort høydepunkt er Parade, som har et herlig taktskifte foran refrenget. Dette er klangfull poprock der Løvheim synger like lengselsfullt som Klara i First Aid Kit. Hun har virkelig en fleksibel og vakker stemme. Jeg er også imponert over Christoffer Nicolai Mathisens ferdigheter på gitar, munnspill, mandolin og steelgitar.

Ellers liker jeg godt Trouble, som kommer like etter "forspillet" Trouble Prelude. Førstnevnte er roots med bluesgitar og et skikkelig refreng, slett ikke ulikt stilen til Monica Heldal. Things We Hide er tøff folkrock med mandolin, elgitar og sterk vokal. På Red House Song spiller Løvheim trekkspill. Melodien skifter mellom gitarøs og stille, stemningsfulle partier. Et pluss er også det nydelige a cappella-mellomspillet. The Line byr på like mye rockeøs som Things We Hide, men melodien er ikke så sterk.

Men bortsett fra de fire nevnte låtene syns jeg Hollow Hearts blir for ensformige på Annabelle. Men det er en lovende debut, og på neste album håper jeg på mer variasjon.