Cd-boksen Revolutionary Spirit: The Sound of Liverpool 1976-1988 byr på de mest kjente bandene, og mange mindre kjente, fra en av Englands beste musikkbyer. Liverpool har hatt to musikkgullaldere: 1963-66 (merseybeat i kjølvannet av The Beatles) og 1979-84, da en rekke nye indieband førte an innen postpønk, new wave og synthpop.

Byens indiemiljø blomstret takket være lokale folk, studenter (f.eks. Julian Cope), det legendariske spillestedet Eric's i Mathew Street og Probe Records, som solgte de viktigste platene i sin butikk og drev labelen Probe Plus. Forskjellen på Manchester og Liverpool er at sistnevntes artister var mer poppete og lagde mer fengende låter. Dette hører vi godt på boksens to første låter, med Deaf School og The Yachts. Liverpool hadde dessuten ingen pønkeband av betydning.

Forskjellen fra Manchester-boksen til Cherry Red (Manchester, North of England) er at man på Revolutionary Spirit ikke har vært redde for å ta med to låter med samme artist (for å vise musikalsk utvikling) eller store hits: Boksen byr f.eks. på Two Tribes med Frankie Goes To Hollywood og The First Picture Of You med The Lotus Eaters.

De 100 låtene (hvorav noen er tidligere uutgitte) kommer i bortimot kronologisk rekkefølge, med 5 cd-er som er delt opp i tidsrommene 1976-1980, 1980-1981, 1982-1983, 1983-1985 og 1986-1988. Det er først i sistnevnte at kvaliteten synker. Egentlig er vel bare de to låtene med The La's verd å nevne her.

Men på de fire andre cd-ene er det mange godbiter, med alle de store artistene: Echo and the Bunnymen, The Teardrop Explodes (med Julian Cope), OMD, A Flock of Seagulls, Black, China Crisis, The Icicle Works, It's Immaterial, Dead Or Alive og Pale Fountains. Jeg vil også trekke fram positive overraskelser som Dalek I, The Cherry Boys, Lori and the Chameleons, Big In Japan (supergruppa som ga ut lite), The Wild Swans (som står for tittellåta), Original Mirrors og Care. De to sistnevnte med Ian Broudie, som startet The Lightning Seeds.

Faktisk savner jeg bare én artist - Pete Wylie, alias The Mighty Wah! - i denne flotte boksen, hvor det også er mye å lese. Vi får både en velskrevet presentasjon av indiemiljøet og essayer som innleder hver av de fem diskene. Mike Badger fra The La's er en av skribentene. Og hver av de 100 låtene har mye info om artistene og trivia. Det artige er at cirka ti prosent av dem er skrevet av medlemmer av disse gruppene. Dermed blir boksen Revolutionary Spirit: The Sound of Liverpool 1976-1988 også en viktig fortelling om årene da Liverpool førte an i Englands indiemiljø og skapte artister som ble verdensberømte. En god del av artikkeltekstene gjennomsyres dessuten av scousernes sans for humor og ironi.