Da De Underjordiske inntok scenen på København Psych Fest i 2016, var bandet for meg helt ukjent. De leverte en mektig opptreden som blåste hele salen, inkludert overtegnede, over ende. Det var trøkk, deilige gitarer, sterke låter, spilleglede og en dyktig frontfigur i Peter Kure. Siden bandet ble startet i 2012 har de maktet å gjøre seg godt bemerket, da spesielt som et forrykende liveband, men også som interessante i albumformatet.

Tre år etter debuten, Ind I Flammerne, er det København-baserte bandet ute med nytt album. Debuten var god, men oppfølgeren er glimrende. Flænger i Luften oser av kvalitet og bekrefter De Underjordiske sin posisjon som et av Danmarks mest spennende psych-band de siste årene. De skriver gode låter og det er tydelig at musikerne er samspilte tross relativt kort erfaring som musikere og band. Kure fremstår som en dyktig vokalist med interessante melodier og tekster som berører. Det er kreative gitarriff og -partier, og en stødig rytmeseksjon.

Det starter nokså rolig og behagelig med tittelsporet. Vibrerende gitarer og en enkel, nesten småslapp, rytme før Kures vokal konstaterer:

Der er ingen andre der ser det
ingen andre der forstår
at der er flænger i luften
virkelighetens åbne sår

Tempoet økes i låter som Saskorus og Sommerfrost, som er mer direkte rockelåter med drivende bass og oppfinnsomt gitarspill. På Mørkets Ø i Sindets Bølger har en tøff åpning som vekker nysgjerrigheten og som heller ikke skuffer videre, mens Piskesmæld og Under Din Hud har elementer av psykedelisk pop i seg.

Ellevild i Skumringen og Sort Røg er, sammen med åpningen, blant albumets beste låter. Igjen roes tempoet og kanskje er det nettopp i disse mer avbalanserte og stemningsfulle låtene at De Underjordiske engasjerer aller mest, i hvert fall treffer en nerve i denne lytteren. Den over ti minutter lange avslutningen, Sletternes Sønner, befinner seg også innenfor dette landskapet, men klarer ikke å holde på oppmerksomheten hele veien. Til det blir den for gjentakende, selv om den delvis tåkelagte atmosfæren låta skaper vekker noe i lytteren.

De Underjordiske befinner seg, som på debuten, innen den psykedeliske rocken med røtter fra 1960-tallet. Men på Flænger i Luften har de utviklet låtskrivingen, tatt større sjanser og strukturert låtene på en mer interessant måte. Produsent Simon Littauer har gjort en strålende jobb med å få frem bandets egenart, og pakket låtene inn i et varmt og tiltrekkende lydbilde.

Med Flænger i Luften har De Underjordiske tatt nye steg. Det blir spennende å følge fortsettelsen. Håper de snart er tilbake i Norge og blir mulig å se fra en scene igjen. Ventetiden kan uansett forkortes med dette knallgode albumet.




Bandets hjemmeside her