12-strengers Rickenbacker elgitar er instrumentet som dominerer lydbildet til trioen Bennett Wilson Poole fra Oxfordshire i England. De består av forholdsvis kjente musikere: Australsk-engelske Danny Wilson spilte i Grand Drive og leder nå soulrockbandet Danny & The Champions of the World. På sistnevntes to første album (2008, 2010) spilte Robin Bennett, eks Goldrush - nå The Dreaming Spires. Tredjemann er produsenten, tolvstrengermesteren og 65-åringen Tony Poole fra 70-tallsbandet Starry Eyed And Laughing, som lignet mye på The Byrds på sine to album (1974, 1975).

Så vi hører altså ei slags supergruppe på debutalbumet Bennett Wilson Poole, som er breddfullt av gode melodier, flotte vokalharmonier og meningsfylte tekster. Det åpner med to strålende singler. Soon Enough er ei fengende, uimotståelig låt der de tre synger hvert sitt vers og gitarsoloen er som å høre Roger McGuinn fra The Byrds. Ask Me Anything byr på trestemte harmonier à la Dodgy og Crosby, Stills & Nash, og en melodi som er inspirert av Neil Young & Crazy Horse.

Wilson General Store handler om Danny Wilsons besteforeldres butikk i Melbourne. Dette er en herlig ballade med munnspill. Hate Won't Win er om det kvinnelige parlamentsmedlemmet Jo Cox (som ble skutt i 2016) og har et magisk, CSN-aktig refreng (av typen "la la la").

Find Your Own Truth er en leken ballade som er akustisk helt til steelgitarsoloen. Aller best på albumet er Lifeboat (Take A Picture Of Yourself), som handler om mediedekningen av flyktningene som krysser Middelhavet i åpne båter. Denne nesten åtte minutter lange melodien har lånt litt fra Neil Youngs Down By The River. Jeg får bare ikke nok av det mektige, gåsehudframkallende refrenget over de tunge, tette gitarene.

Men Bennett Wilson Poole står fint på egne bein på et album som er veldig preget av musikk fra USA og særlig California. Anbefales folk som digger Tom Petty, America, Byrds, Beatles og Crosby, Stills, Nash & Young. Originalt er det ikke, men alle sangene er sterke.