
Iceage
Beyondless
Friskt, tøft og intelligent fra København
Iggy Pop har sagt om Iceage at de er “the only current punk band [he] can think of that sounds really dangerous.” Bedre skussmål går det vel knapt an å få.
Den danske gruppa har holdt på siden 2008. De startet opp som 17-18-åringer i punk-/hardcorelandskapet og kom med sitt debutalbum New Brigade i 2011. Etter det ga de ut ytterligere to plater, før de nå kommer med sitt fjerde album Beyondless. Jeg skal innrømme at jeg ikke har hørt veldig mye på Iceage før nå. Det er alltid fint å bli positivt overrasket over musikk, og det blir jeg når det gjelder Iceage. Det låter friskt og tøft. De fleste låtene er gitarbaserte, men det dukker sannelig også opp en og annen blåser innimellom. Som på tøffe Pain Killer, der de har tatt med en blåserekke. Her har de også fått hjelp av amerikanske Sky Ferreira på vokalsiden. Det funker veldig bra.
Vokalist og gitarist Elias Bender Rønnenfelt har en tøff og klassisk rockstemme. Stemmen ligger i krysningspunktet mellom Jeffrey Lee Pierce og Johnny Thunders, noe som for undertegnede er et meget godt utgangspunkt. Man kan også høre elementer av new wave og postpunk i musikken til Iceage, som f.eks på starten og slutten av låten Catch It der de kan minne om The Cure sånn ca. anno 1980.
Åpningslåten Hurrah må kunne tolkes som en antikrigslåt, sett fra en soldats synsvinkel:
No, we can't stop killing
And we'll never stop killing
And we shouldn't stop killing
Hurrah
[]
Some are awarded shell shock
Or the loss of a limb or two
Det virker heller ikke som Iceage har overvettes tro på den mest kommersielle delen av musikkindustrien heller. Tittelen The Day the Music Dies kan tyde på det. I Showtime finner vi mer desillusjonisme rundt temaet showbiz:
Bathed in coordinated lighting, the evening's singer announces his entré
In the roaring applause, a pistol he draws
And blows his brains all over the stage
Hence it's showtime
Iceage sin fjerde plate har overbevist meg om at disse københavnerne virkelig har noe å komme med både tekstmessig og musikalsk. Om du ikke har gjort det allerede: Sett av tid til å bli godt kjent med Iceage. Det har i hvert fall undertegnede tenkt å gjøre.
Iceage spiller på John Dee 25.september.
Den danske gruppa har holdt på siden 2008. De startet opp som 17-18-åringer i punk-/hardcorelandskapet og kom med sitt debutalbum New Brigade i 2011. Etter det ga de ut ytterligere to plater, før de nå kommer med sitt fjerde album Beyondless. Jeg skal innrømme at jeg ikke har hørt veldig mye på Iceage før nå. Det er alltid fint å bli positivt overrasket over musikk, og det blir jeg når det gjelder Iceage. Det låter friskt og tøft. De fleste låtene er gitarbaserte, men det dukker sannelig også opp en og annen blåser innimellom. Som på tøffe Pain Killer, der de har tatt med en blåserekke. Her har de også fått hjelp av amerikanske Sky Ferreira på vokalsiden. Det funker veldig bra.
Vokalist og gitarist Elias Bender Rønnenfelt har en tøff og klassisk rockstemme. Stemmen ligger i krysningspunktet mellom Jeffrey Lee Pierce og Johnny Thunders, noe som for undertegnede er et meget godt utgangspunkt. Man kan også høre elementer av new wave og postpunk i musikken til Iceage, som f.eks på starten og slutten av låten Catch It der de kan minne om The Cure sånn ca. anno 1980.
Åpningslåten Hurrah må kunne tolkes som en antikrigslåt, sett fra en soldats synsvinkel:
No, we can't stop killing
And we'll never stop killing
And we shouldn't stop killing
Hurrah
[]
Some are awarded shell shock
Or the loss of a limb or two
Det virker heller ikke som Iceage har overvettes tro på den mest kommersielle delen av musikkindustrien heller. Tittelen The Day the Music Dies kan tyde på det. I Showtime finner vi mer desillusjonisme rundt temaet showbiz:
Bathed in coordinated lighting, the evening's singer announces his entré
In the roaring applause, a pistol he draws
And blows his brains all over the stage
Hence it's showtime
Iceage sin fjerde plate har overbevist meg om at disse københavnerne virkelig har noe å komme med både tekstmessig og musikalsk. Om du ikke har gjort det allerede: Sett av tid til å bli godt kjent med Iceage. Det har i hvert fall undertegnede tenkt å gjøre.
Iceage spiller på John Dee 25.september.
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>